TEK17 - ENDRINGER

Skrevet av Harald Fosse og Maja Berthelsen Lindgren , 30.08.2017

1. INNLEDNING
Den 1. juli i år trådte den nye byggetekniske forskriften, TEK17, i kraft, og opphevet samtidig kravene i TEK10. Formålet med endringene har i følge Regjeringen vært å forenkle og effektivisere byggeprosesser, samtidig som det skal bli rimeligere å bygge bolig. Med de nye reglene kan vi redusere byggekostnadene med mer enn 100.000 kroner per boenhet, sa kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner. Regjeringens strategi har vært å fjerne krav og lempe på tidligere krav, slik at det skal bli mindre byråkrati og større muligheter for individuelle tilpasninger.

Hvilken betydning får disse endringene i praksis?

2. UTGANGSPUNKTER
Byggteknisk forskrift tilhører plan- og bygningsloven, og trekker opp grensen for det minimum av egenskaper et byggverk må ha for å kunne oppføres lovlig i Norge. Forskriften skal sikre at byggetiltak planlegges, prosjekteres og utføres ut fra hensyn til god visuell kvalitet, universell utforming og slik at tiltaket oppfyller tekniske krav til sikkerhet, miljø, helse og energi. Det er disse reglene som nå er endret, og trådte i kraft 1. juli 2017. Veiledningen til forskriften ble også gjort tilgjengelig samtidig som ikrafttredelsen, hvor noen av funksjonskravene er fortolket og gitt som preaksepterte ytelser.

Det vil gjelde en overgangsperiode frem til utgangen av desember 2018, hvor utbyggere gis valgmuligheten mellom å prosjektere etter nytt eller gammel regelverk. Utbyggerne må derfor angi i søknaden om det prosjekteres etter TEK10 eller TEK17.

3. VIKTIGE ENDRINGER
Endringene kan sorteres i to hovedkategorier, hvor den første innebærer forenklinger, tydeliggjøring og forbedret struktur, mens den andre kategorien innebærer fjerning, lemping og forenkling av krav.

Når det gjelder strukturen, har TEK17 stort sett samme struktur som TEK10, men det er foretatt oppryddinger og forenklinger i flere av kapitlene. Eksempler på dette er at de viktigste definisjonene nå er samlet i ny § 1-3, og at kravene til dokumentasjon er tydeliggjort i kapittel 2. I tillegg er begrepet "verifikasjon" endret til "dokumentasjon", samtidig som paragrafene i kapittel 2 er endret for å samsvare bedre med fasene i et byggeprosjekt.

Det er også gjort materielle endringer i forskriften, hvor fokuset hos myndighetene har vært å lempe på de tidligere kravene. Enkelte krav er fjernet, mens andre krav er redusert eller moderert. I det følgende vil sentrale endringer gjennomgås, før de reelle konsekvensene av endringene vil bli vurdert nærmere.

3.1 Krav om innvendig bod fjernes
Krav om innvendig bod som fulgte av TEK10 § 12-10 første ledd bokstav a, er nå fjernet. I stedet skal boenheten etter TEK17 § 12-10 første ledd ha tilstrekkelig og egnet plass for oppbevaring av klær og mat, uten at dette er kvantifisert. Kravet til sportsbod reduseres til 2,5m² for boenheter inntil 50m², jf. § 12-10 annet ledd. For boenheter som er større enn 50m² videreføres kravet om sportsbod på minimum 5m². Avdelingsdirektør i DiBK, Ketil Krogstad, hevder at dette fører til en potensiell besparelse på rundt 60.000 kroner per boenhet.

3.2 Snuareal
I TEK17 innføres snurektangel som et alternativ til snusirkel i boliger som har krav om tilgjengelighet. Snurektangelen skal være minst 1,3 meter x 1,8 meter, og dette skal kunne brukes på lik linje med en snusirkel på minst 1,5 meter. Disse to alternativene skal være likeverdige, og er ment til å kunne spare areal samtidig som tilgjengeligheten ivaretas.

3.3 Lempeligere krav til studentboliger
For studentboliger reduseres kravene til luftlydisolasjon mellom rom for varig opphold i boenhet og fellesareal eller kommunikasjonsvei. Det nye minstekravet etter TEK17 § 13-6 er 45 desibel, sammenlignet med 55 desibel som var kravet etter TEK10. Dette vil i følge DiBK kunne redusere byggekostnadene med rundt 15.000 kroner. I studentboliger er også kravet til oppbevaring av sportsutstyr o.l. fjernet, og det er det ikke lenger krav om sportsbod. For studentboliger med krav om tilgjengelighet er det etter TEK17 tilstrekkelig med en snusirkel på 1,3 meter.

3.4 Håndløper i trapp
Begrepet "håndlist" er endret til "håndløper". I TEK17 innføres muligheten for å ha én håndløper med overkant 80cm som alternativ til kravet om dobbel håndløper (håndløper med to høyder på henholdsvis 70cm og 90cm). Kravet gjelder hovedtrapp som betjener mer enn én boenhet, det vil si boligbygninger, publikumsbygninger og arbeidsbygninger.

3.5 Kommunal fremfor sentral regulering
Noen krav er moderert i forskriften der det anses mer hensiktsmessig med lokale reguleringer og tilpasninger. Dette gjelder kravet til parkering i TEK10 § 8-9, som kun er delvis videreført i TEK17 § 8-8, i tillegg til krav om kjøreatkomst og tilstrekkelig uteoppholdsareal. I følge Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) er dette krav som kommunene har best forutsetninger for å håndtere, når de lager nye eller reviderer kommune- og reguleringsplaner.

3.6 Krav om sluk i gulvet i våtrom fjernes
Krav om at sluk skal være i selve gulvet i våtrom fjernes. Dette åpner blant annet opp for bruk av veggsluk, jf. § 13-15.

3.7 Rømningsvei
I området hvor det ikke anses å være fare for trengsel, kan dør i rømningsvei nå slå mot rømningsretningen, jf. § 11-14.

3.8 Radonkravet
Radonkravet gjelder ikke lenger for bygninger som ikke inneholder rom for varig opphold, jf. § 13-15. Dette betyr blant annet at garasjer og ubetjente lager ikke lenger trenger radonsperre.

3.9 Krav om at rom for varig opphold skal ha vindu fjernes
Krav om at rom for varig opphold skal ha vindu fjernes. Daglyskravet er opprettholdt, men dette kan nå oppnås ved bruk av f.eks. glassvegg, glassfasade, glassbyggesten og lignende, jf. § 13-7. DiBK foreslo opprinnelig å fjerne kravet om utsyn fra soverom i TEK10 § 13-8 samt § 8-3 om plassering av byggverk. Dette ble imidlertid ikke vedtatt i forskriften. Departementet mener det er viktig at det er gode lysforhold i alle leiligheter.

4. KONSEKVENSER
TEK17 kan bidra til å legge grunnlaget for neste generasjons byggtekniske forskrift, på en slik måte at den legger til rette for en digitalisering av byggereglene. Det langsiktige målet er at maskiner skal kunne lese regelverket og gå gjennom søknader.

Endringene innebærer økt grad av fleksibilitet for utbyggere, som nå gis større rom til valg av ulike løsninger enn tidligere og således skapes mulighet for lavere byggekostnader i prosjekter. Dette vil også kunne ha til effekt en bedre etterlevelse av regelverket. På den annen side vil regelverket kunne medføre en redusert produksjon av boliger tilpasset personer med særlige behov.