Debatt om ny høyesterettsavgjørelse for grunneiererstatning ved vannkraftutbygging

I artikkelen den 16. oktober ble det påpekt at dommen vil bidra til å heve terskelen for kraftutbygging her til lands, og gjennom dette være med på å øke prisen på kraft. Det kan ikke ses at kommentarene rokker ved riktigheten av DNs artikkel.

Det er korrekt at Høyesterett fravek naturhestekraftmetoden allerede i 2008 (Møllen-saken). I den saken var imidlertid ikke de aktuelle eiendommene omfattet av Samlet Plan, slik de var i Otra. Det rettslig nye i Otra-dommen er at Høyesterett ser bort ifra Samlet Plan, en offentlig regulering som eksplisitt forhindret småkraftutbygging i området. Erstatningen utmåles som om Samlet Plan ikke eksisterte. Med unntak for ekspropriasjon til offentlige, ikke-økonomiske formål som grunn til vei og gravlund, har det frem til nå gjennomgående vært et prinsipp at erstatning ved ekspropriasjon ytes med utgangspunkt i eiendommens reguleringsmessige stilling. I den aktuelle dom var det snakk om ekspropriasjon til formål som klart er av økonomisk art, og som så vel offentlige som private aktører er involvert i. Nevnte dom synes m.a.o. å bryte med dette prinsipp.

Hovedpoenget i DNs artikkel – at en høyere terskel for utbygging gir færre lokale kraftverk, mindre konkurranse og derigjennom høyere strømpris – står følgelig ved lag.

Dag Horsberg Hansen, advokat og partner, Advokatfirmaet Grette DA