Bortfall av revisjonsplikt - fornuftig eller uheldig?

16.12.2011

Fra 1. juni 2011 ble nye regler om bortfall av revisjonsplikten for småbedrifter iverksatt. Dette skjedde til tross for at utvalget som vurderte lovforslaget konkluderte med at en slik regelendring i hovedsak ikke er hensiktmessig.

Reglene innebærer et unntak fra lovens krav om revisjonsplikt for bedrifter. Selskapene som faller inn under unntaket må oppfylle lovens krav til ”småbedrifter”:

• Selskapets samlede driftsinntekter må være under NOK 5 millioner
• Selskapets balanse må være under NOK 20 millioner
• Selskapet må stå for færre enn 10 årsverk

I tillegg kreves det at generalforsamlingen aktivt fatter flertallsvedtak for at småbedriftene skal kunne benytte seg av unntaket fra revisjonsplikten. Småbedrifter som ønsket å benytte seg av unntaket fra revisjonsplikten for regnskapsåret 2011 måtte ha generalforsamlingsvedtak om dette registrert og godkjent i Foretaksregisteret innen 31. desember 2011.

Regnskapstall fra Statistisk Sentralbyrå for 2008 viser at det er ca. 137 000 aksjeselskaper som omfattes av regelendringen. Dette representerer ca. 68 % av alle norske aksjeselskaper. Gjennomsnittlig revisjonskostnad for disse aksjeselskapene var før regelendringene mellom NOK 10 000 og 15 000 pr. år. Tall fra Foretaksregisteret viser at rundt 48 000 småbedrifter benyttet seg av unntaket fra revisjonsplikten for regnskapsåret 2011. I tillegg var det flere småbedrifter som meldte fra til Foretaksregisteret for sent til at generalforsamlingsvedtaket ble registrert og godkjent innen fristen for regnskapsåret 2011.

Regelendringenes formålstjenlighet
Formålet med innføring av de nye reglene om revisjonsplikt er å verne om og tilrettelegge for småbedriftene. Tanken er at utgiftene forbundet med revisjonsplikten representerer en uforholdmessig stor utgiftspost i forhold til nytten for småbedriftene. Det kan imidlertid stilles spørsmål ved om dette formålet virkelig blir ivaretatt av de nye reglene om revisjonsplikt. Vi er av den oppfatning at mye kan tale for at formålet ikke blir ivaretatt.

Ved første øyekast vil adgangen til å fjerne revisorposten på regnskapet se ut som en besparelse. Problemet er imidlertid at regelendringen samtidig kan lede til en rekke kostnadskrevende konsekvenser for småbedriftene.

Den største faren er at mye tyder på at fjerningen av revisjonsplikten øker muligheten for feil i regnskapet. Dette kan få konsekvenser i form av gebyrer og forsinkelsesrenter.

Benyttelse av unntaket fra revisjonsplikten kan dessuten føre til mindre gunstige lånebetingelser for småbedriftene. Kreditorene vil ved å gi kreditt til småbedrifter uten revidert regnskap ta en større risiko enn dersom småbedriftene kan fremlegge revisorgodkjente regnskaper. Dette vil innebære at kreditorene må ta høyde for den regnskapsmessige usikkerhet i lånebetingelsene, eksempelvis i form av høyere renter eller på annen måte strammere lånebetingelser.

Det er dessuten nærliggende å tenke at de småbedriftene som er økonomisk vanskeligst stilt også er de småbedriftene som benytter seg av unntaket fra revisjonsplikten. Dette øker faren for feil i regnskapet og ubehagelige konsekvenser for styrets medlemmer og kreditorer ved eventuell konkurs.

Vi mener at fordelene ved fremdeles å få regnskapene godkjent av revisor vil veie opp for utgiftene til revisors gjennomgang for de småbedriftene som kan benytte seg av unntaket fra revisjonsplikten. Dette synspunktet ble også fremhevet av flertallet i utvalget som stemte mot lovendringen.

Øvrige kreditorer
Manglende revisjon av småbedrifters regnskaper kan, som nevnt, få negative følger knyttet til finansieringsmuligheter. Små teknologibaserte bedrifter vil være avhengig av finansiering fra investorer og banker i en kritisk fase. Selv om revisjonskostnader er en utgiftspost i regnskapet, vil det kunne spare seg inn på relativt kort tid.

Konsekvensene manglende revisjon av regnskapene kan få for småbedriftenes finansieringsmuligheter er kanskje et av de viktigste argumentene for at småbedrifter bør være varsomme med å benytte seg av unntaket fra revisjonsplikten. Småbedriftenes reviderte regnskaper gir kreditorene og potensielle investorer tillit til småbedriftene. Småbedriftenes kunder, bankforbindelser, leverandører, skattemyndigheter og andre potensielle kreditorer ønsker å ha trygge relasjoner til sine forretningsforbindelser. Et revisorgodkjent regnskap gir en forsikring for småbedriftenes samarbeidspartnere.

I høringsuttalelsen fra Kredittilsynet fremheves følgende:

”I en tid der det må legges stor vekt på kvaliteten i bankenes og andre kredittinstitusjoners kredittvurdering, bør en være varsom med tiltak som kan svekke grunnlaget for disse vurderingene."

Vi er av den oppfatning at dette er en uttalelse som blir stadig mer aktuell i dagens situasjon med finansiell uro i store deler av Europa. De samme hensyn vil også gjøre seg gjeldende for endringene i kravet til minste aksjekapital. Fra 1. januar 2012 ble kravet til minste aksjekapital nedsatt fra kr. 100 000 til kr. 30 000.  Innskutt aksjekapital kan dessuten benyttes til å dekke utgifter i forbindelse med stiftelsen av aksjeselskapet. Det er heller ikke bare revisorer som kan bekrefte at selskapet har mottatt den innskutte aksjekapitalen, nå kan også finansinstitusjoner gjøre dette. En lavere aksjekapital, gjerne i kombinasjon med at regnskaper ikke revisorgodkjennes, vil kunne virke inn på småbedrifters muligheter til å skaffe finansiering. Banker vil i større grad måtte ta høyde for den risiko lavere aksjekapital og manglende revisorgodkjenning av regnskaper innebærer ved finansiering av småbedrifter.

Fare for økonomisk kriminalitet
Utvalget som konkluderte mot at lovendringen skulle innføres, la også vesentlig vekt på revisjonspliktens rolle i forbindelse med å beskytte markedet og samfunnet mot økonomisk kriminalitet. Selv om såkalt svart virksomhet i sin helhet blir forsøkt holdt utenfor regnskapet, vil revisorens nærhet til virksomheten i kombinasjon med rollen som uavhengig rapportør kunne være med på å forebygge økonomisk kriminalitet.

Revisjonsplikten kan være et viktig tiltak mot skatteunndragelser og økonomisk kriminalitet. I tillegg kommer at revisors varsling av politiet ved mistanke om straffbare forhold kan ha en positiv påvirkning i denne sammenheng.

Retten til bortfall av revisjonsplikten må vurderes nøye
På bakgrunn av det ovennevnte er vi av den oppfatning at argumentet om kostnadsbesparelser for småbedriftene som begrunnelse for bortfall av revisjonsplikten ikke nødvendigvis holder stand. Det kan få til dels store negative konsekvenser for en småbedrift med finansieringsbehov om selskapet benytter seg av unntaket fra revisjonsplikten eller etableres med lavere aksjekapital. Unntaket fra revisjonsplikten og det senkede kravet til aksjekapital kan også få negative følger for småbedriftenes kreditorer, styremedlemmer, kunder, leverandører og samfunnet for øvrig. 

Formålet med bortfall av revisjonsplikten er ikke bare begrunnet i kostnadsbesparelser for småbedrifter, hensynet til internasjonal harmonisering av regelverket og forenkling av regelverket er også sentrale momenter. Vi er likevel av den oppfatning at småbedriftene er tjent med en nøye vurdering av fordeler og ulemper før man eventuelt velger å benytte seg av unntaket fra revisjonsplikten. På samme måte må banker og andre finansieringsinstitusjoner ta høyde for den økte risiko bortfall av revisjonsplikten medfører ved utlån til småbedrifter.