"4-stjerners middag halv åtte"

16.12.2010

Oslo tingrett avsa den 4. november 2010 Norges første dom i en sak om opphavsrettslig vern for tv-formater. Søksmål var reist av ITV Studios Ltd. (ITV S), ITV Global Entertainment Ltd. (ITV G), Silverback AB (Silverback) og Viasat Broadcasting UK Ltd. (Viasat) mot TVNorge AS (TVN) og Monster Entertainment AS (Monster).

Problemstilling
Hovedspørsmålet i saken var om ITV S sitt tv-format ”Come dine with me” (CDWM) hadde opphavsrettslig vern, og i så tilfelle om TVNs tv-format ”4 stjerners middag halv åtte” (4SM) utgjorde en krenkelse av opphavsretten til tv-formatet. Subsidiært ble det anført brudd på markedsføringsloven § 30 om produktetterligning og/eller § 25 om god forretningsskikk. Saksøkerne (ITV S, ITV G, Silverback og Viasat) nedla påstand om at TVN og Monster måtte forbys å produsere, markedsføre og kringkaste 4SM, samt måtte dømmes til å svare erstatning etter rettens skjønn. De saksøkte (TVN og Monster) påstod seg frifunnet.

 

Sakens faktiske bakgrunn
ITV S innehar rettighetene til CDWM. ITV G har etter avtale med ITV S distribusjonsrett for CDWM, som førte til at det ble inngått lisensavtale med Silverback. Monster var opprinnelig Silverbacks eksklusive samarbeidspartner på det norske markedet. Avtalen mellom partene ble av formelle grunner sagt opp i forbindelse med et salg av Monster i 2008. TVN inngikk i 2008 en opsjonsavtale med Silverback som ga TVN en eksklusiv forkjøpsrett til lisens for CDWM, som hadde en varighet på ca. 8 uker. Monster var tiltenkt rollen som produsent og mottok kopier av engelske episoder av CDWM og produksjonsbibelen i papirformat. TVN mottok produksjonsbudsjett for et program av den svenske versjonen av CDWM, et par kopier av svenske episoder av CDWM og offentlig tilgjengelige ratingtall. TVN valgte å ikke benytte seg av forkjøpsretten, og Silverback inngikk avtale med Viasat i stedet.

TVN ble senere introdusert for TV2 Ungarns sitt tv-format ”Fish on the Cake” (FOTC). Dette var et matprogram med kjendiser, som hadde gjort stor suksess i Ungarn. TVN og TV2 Ungarn inngår i samme konsern, ProSiebenSat1 Media AG (P7S1).

Silverback avsluttet samtidig sitt samarbeid med Monster, hvilket førte til at TVN gjenopptok kontakten med Monster. Siden produksjonsbibelen kun var tilgjengelig på ungarsk, fikk TVN utarbeidet en minibibel, produksjonsbudsjett, fremdriftsplan og kjendisliste for 4SM. Første program av 4SM ble sendt på TVN den 10. august 2010. Første program av CDWM med norsk tittel ”Klokka åtte hos meg” ble sendt på TV3 den 17. august 2010.

Saksøkerne innga begjæring om midlertidig forføyning overfor TVN, med krav om stansing av all videre markedsføring, produksjon og kringkasting av 4SM. Begjæringen ble ikke tatt til følge av Oslo byfogdembete, og saksøkernes anke for Borgarting lagmannsrett ble enstemmig forkastet.

Påstandsgrunnlag

Opphavsrett
Saksøkerne anførte at CDWM måtte anses som et åndsverk og viste til at CDWM er et tydelig format med en klar anvisning på forløp og faste underpunkter, samt at formatet har materialisert seg i produksjonsbibel, øvrige beskrivelser og tv-programmer. Saksøkerne gjorde gjeldende at de saksøkte urettmessig hadde kopiert og tilgjengeliggjort CDWM-formatet for allmennheten ved å produsere og kringkaste 4SM, og at ulikhetene mellom formatene måtte anses som ulovlige bearbeidelser av åndsverket, jf. åndsverkloven § 2.

De saksøkte anførte på sin side at CDWM ikke kunne ha opphavsrettslig vern, fordi formatet er for løst og generisk, samt at det bygger på kjente elementer og mangler originalitet. CDWMs faste elementer er dessuten elementer som naturlig hører hjemme i enhver kronologisk fremstilling av et middagsselskap. For det tilfelle at retten skulle komme til at CDWM hadde opphavsrettslig vern, anførte de saksøkte subsidiært at 4SM innebar en krenkelse av CDWM, og atter subsidiært at de ikke hadde opptrådt uaktsomt.

Markedsføringsrett
Saksøkerne anførte subsidiært at 4SM utgjorde en urimelig etterlikning av CDWM og at det forelå direkte og indirekte forvekslingsfare, til skade for CDWMs markedsposisjon, jf. markedsføringsloven § 30. På grunnlag av partenes tidligere avtaleforhold, Monsters kjennskap til CDWM og Viasats planer, samt TVNs kjennskap til CDWM, måtte de saksøktes produksjon og kringkasting av 4SM etter saksøkers syn også innebære brudd på god forretningsskikk næringsdrivende imellom, jf. markedsføringsloven § 25.

De saksøkte anførte på sin side at det ikke forelå noen anvendelse av etterliknede produkter som kunne anses som en urimelig utnyttelse av saksøkernes innsats eller resultater som medførte forvekslingsfare, jf. markedsføringsloven § 30. De saksøkte anførte de heller ikke hadde utført handlinger i strid med god forretningsskikk, jf. markedsføringsloven § 25.

Rettens bemerkninger

Opphavsrett
Tingretten innledet med å påpeke at spørsmålet i saken ikke var om tv-formater generelt kunne ha opphavsrettslig vern, men om CDWM-formatet nøt slikt vern. Spørsmålet om opphavsrettslig vern for tv-formater har ikke tidligere vært prøvet i norske domstoler, foruten den foregående forføyningssaken mellom de samme parter. I norsk juridisk teori var det gitt uttrykk for skepsis til tv-formaters eventuelle verkshøyde.

Under henvisning til det strenge verkhøydekravet for brukskunst og sceneinstruksjon, samt avgrensning av åndsverk mot bakenforliggende ideer, kom tingretten til at det også måtte stilles strenge krav til verkshøyde for tv-formater.

Tingretten uttalte videre at internasjonal rettsenhet burde etterstrebes på opphavsrettens område, og viste til to danske underrettsavgjørelser og en tysk Høyesterettsavgjørelse som avviste opphavsrettslig vern for tv-formater. I dansk juridisk teori var det imidlertid gitt uttrykk for at tv-formater som i sin form er svært detaljerte og konkrete burde innrømmes opphavsrettslig vern.

Tingretten kom til at det avgjørende også for tv-formater måtte våre på hvilken måte ideen hadde materialisert seg i et verk som ga uttrykk for en original og individuelt skapende åndsvirksomhet. Tingretten fant det klart at en nedtegning av ideen bak formatet ikke kunne anses som et åndsverk i lovens forstand.

Spørsmålet ble videre om sammensetningen av elementene som sådan tilsa at ideene på denne måten var materialisert i et åndsverk. Tingretten viste til at CDWM ga betydelig rom for variasjoner, og det ikke var lagt noen bestemte føringer på de områder som ofte ga særpreg, som for eksempel grafikk, tittel og kjenningsmelodi, og at formatet derfor måtte anses å ligge i den nedre enden av skalaen når det gjaldt fasthet og struktur. Tingretten kom til at CDWMs sammensetning og struktur ikke hadde tilstrekkelig originalitet og særpreg til at de ideer som kom til uttrykk i formatet fikk rettsvern etter åndsverkloven. Videre bemerket tingretten at dersom et tv-format som var så løst og generisk i formen som CDWM skulle nyte opphavsrettslig vern, ville det for andre aktører i bransjen være svært liten forutberegnlighet knytte til hva en påstått etterlikning skulle kunne vurderes opp mot i krenkelsesvurderingen.

Tingretten gikk deretter over til å vurdere om det forelå krenkelse av CDWMs vern som filmverk. Dette ble i første omgang gjort ved en sammenligning av to engelske episoder av CDWM med kjendiser, opp mot en episode av 4SM sendt på TVN. Tingretten fant at 4SM hadde mer fokus på å gi seerne innblikk i kjendisenes personlighet, mot CDWMs fokus på matlagnings- og konkurranseelementet. CDWM hadde også som et sentralt poeng at gjestene skulle snoke rundt i huset til verten, men at dette ikke fremstod som sentralt i 4SM. Etter en konkret helhetsvurdering kom tingretten til at ovennevnte forskjeller, sammenholdt med fravær av likhet i grafikk, tittel og kjenningsmelodi, innebar at 4SM ikke fremstod som et verk med tilstrekkelig nærhet til CDWM-episodene med kjendiser.

I andre omgang ble to norske episoder av CDWM under tittelen ”Klokka åtte hos meg” og med amatørkokker, holdt opp mot samme episode av 4SM. Tingretten fant at tv-programmene var relativt like, men at ovennevnte forskjeller også kom inn denne vurderingen. I tillegg kom det faktum at ”Klokka åtte hos meg” benyttet ukjente deltaker der 4SM benyttet kjendiser, noe som ga programmene forskjellige seerprofiler. 4SMs seere ble oppfattet som mer interessert i kjendisstoff, og ”Klokka åtte hos meg” sine seere ble oppfattet som mer interessert i matlagning, interiør og sosiokulturelle forskjeller.

Etter en konkret helhetsvurdering kom tingretten til at 4SM ikke hadde en slik nærhet til ”Klokka åtte hos meg” at den måtte anses som en etterlikning eller ulovlig bearbeidelse i åndsverklovens forstand.

Markedsføringsrett
Tingretten kom etter en konkret helhetsvurdering til at verken forelå forvekslingsfare eller en utilbørlig tilegnelse fra de saksøktes side av saksøkernes markedsmessige innsats. I vurderingen av forvekslingsfare viste tingretten til de forskjeller i innhold og innpakning som ble fremhevet i krenkelsesvurderingen etter åndsverkloven. Tingretten fant det ikke bevist at TVN hadde dratt nytte av noe mer enn den generelle interessen markedet hadde vist for programmer av denne typen. Det ble heller ikke funnet bevist at TVN hadde benyttet seg av informasjonen i produksjonsbibelen, men tvert imot at de hadde skaffet seg nødvendig kunnskap ved å overvære produksjonen av FOTC i Ungarn og utarbeidet en egen minibibel, budsjetter og kalkyler. Avslutningsvis i vurderingen ble det vist til terskelen for krenkelse av markedsføringsloven § 30 måtte være noe høyere når produktet hadde vært på markedet en stund, enn dersom det var helt nytt, jf. Rt-1994-1584 (Tomy Train-dommen).

Tingretten fant heller ikke at de saksøkte hadde gjort seg skyldige i handlinger i strid med god forretningsskikk, og viste til at det ikke var lovgiverintensjonen at markedsføringsloven § 25 skulle ramme den aktuelle konkurransesituasjonen mellom TVN og TV3.

Rettens avgjørelse

TVN og Monster ble frifunnet og tilkjent saksomkostninger.

Artikkelforfatteren har skrevet Masteravhandling om samme tema, under tittelen: "Beskyttelse av immaterielle rettigheter til TV-formater. Med hovedvekt på spørsmålet om man kan få opphavsrett til et TV-format".