Lego har ikke enerett til byggeklosser

Det har over lengre tid versert en sak for the European Court of Justice (EU-domstolen) om hvorvidt Lego Juris A/S har rett til å registrere et tredimensjonalt varemerke for byggeklosser, formen til de såkalte legoklossene.

Konkurrenten, Mega Brands Inc., krevde at Legos tredimensjonale varemerke for byggeklosser ble kjent ugyldig og fikk medhold i første instans. Lego anket avgjørelsen til EU-domstolens andre instans og krevde at førsteinstansens avgjørelse skulle oppheves. Mega Brands og OHIM la ned påstand om at dommen i første instans skulle stadfestes. Det ble anført at byggeklossenes form var av funksjonell karakter og derfor ikke egnet til å identifisere en bestemt produsents varer.

I avgjørelsen av 14. september 2010 slår EU-domstolens storkammer fast at Lego ikke har enerett til de såkalte byggeklossenes tredimensjonale form. Dommen er interessant på flere måter.

For det første avklarer dommen at man ikke kan få registrert et tredimensjonalt varemerke hvor formen først og fremst er funksjonelt betinget. I avsnitt 45 uttaler EU-domstolen at det ikke er adgang til å registrere formen på et produkt som varemerke hvor formen er nødvendig for å oppnå et teknisk resultat. Dette er et utslag av at varemerkerettigheter, som er i realiteten kan være tidsubegrensede, ikke skal brukes som grunnlag for å oppnå en enerett til tekniske løsninger. I avsnitt 46 fortsetter domstolen sin redegjørelse med å fastholdet at tekniske løsninger kun er beskyttet i en begrenset tidsperiode. Dette gjelder eksempelvis patentregistreringer som i utgangspunktet begrenser eneretten til 20 år fra søknadsdatoen.

EU-domstolen vurderte forholdet dit hen at byggeklossenes form var funksjonelt betinget og at Lego derfor ikke kunne få registrert et tredimensjonalt varemerke for byggeklossenes form.

Et annet interessant spørsmål i denne sammenheng, er om Lego kan påberope seg markedsføringsrettslige regler som grunnlag for å hindre at andre markedsfører og selger tilsvarende byggeklosser. EU-domstolen går så vidt inn på spørsmålet i avsnitt 61, men unnlater å ta direkte stilling til spørsmålet. Det uttales imidlertid at en påberopelse av markedsføringsrettslige regler ikke kan utelukkes ved slavisk kopiering av Legos byggeklosser.

I utgangspunktet synes det derfor derfor om Lego kan påberope seg generelle markedsføringsrettslige regler om handlinger i strid med god forretningsskikk næringsdrivende imellom (”unfair competition”). Det kan tenkes at Lego vil kunne påberope seg markedsføringslovens regler om vern av næringsdrivendes interesser dersom det markedsføres byggeklosser som er egnet til å forveksles med Legos byggeklosser. EU-domstolens bruk av uttrykket ”slavish copies”, slaviske kopier, tilsier imidlertid at det kun er i enkelte, særlig graverende, tilfeller det er adgang til å påberope seg et markedsføringsrettslig vern.

Advokatfirmaet Grette har bred erfaring innen immaterialrett, herunder patent-, varemerke-, design- og markedsføringsrett. Vi bistår ulike selskaper ved klargjøring av såkalt ”freedom to operate” i lys av enerettigheter og foretar ofte inngrepsanalyser i forkant av en lansering for å sikre at det ikke oppstår uheldige rettstvister i ettertid.