Varsling om farlig mat – RASFF

28.04.2011

Mange tar for gitt at maten man produserer, kjøper og serverer i Norge er trygg. I de aller fleste tilfeller er dette også riktig. Men markedet for kjøp og salg av matvarer er som kjent globalt, og en gjennomsnittlig middagstallerken i Norge er gjerne en god blanding av både norske og importerte råvarer. I et slikt internasjonalt marked, hvor råvarer, halv- og helfabrikata gjerne krysser en rekke landegrenser, er det behov for kontroll av maten før den spises. Og når kontrollen avdekker fare, bør markedet varsles så fort som mulig.

RASFF (Rapid Alert System for Food and Feed) er et europeisk system for hurtig varsling om helsefarlig mat, fôr og andre næringsmidler, samt materiale som er ment å komme i kontakt med næringsmidler. RASFF er opprettet i medhold av EUs matlovsforordning, som kun retter seg mot EU-/EØS-medlemslandenes offentlige myndigheter. Systemet baserer seg på samarbeid mellom disse myndighetene, samt EU-kommisjonen og EFSA (European Food Safety Authority). Systemet forvaltes av EU-kommisjonen, som også samarbeider med WHO (World Health Organization) gjennom det globale meldesystemet INFOSAN. Norge er deltaker i RASFF i kraft av EØS-avtalen, som fastsetter at EUs forordninger ”som sådan” skal gjøres til del av EFTA-landenes interne rett. Dette innebærer at Norge har plikt til å gjøre EUs forordninger til norsk lov.

RASFF-systemet består av et nettverk av såkalte kontaktpunkter utpekt av de enkelte medlemslandene. Norge har vært del av RASFF-systemet siden opprettelsen i 2002.  Mattilsynet er utpekt som kontaktpunkt i Norge. Dersom Mattilsynet eller de noen av de andre kontaktpunktene får opplysninger om at et næringsmiddel innebærer en alvorlig direkte eller indirekte helserisiko for mennesker, skal kontaktpunktet straks melde fra om dette til EU-kommisjonen, som deretter skal melde fra til de øvrige kontaktpunktene. Hvert kontaktpunkt er med andre ord også mottaker av informasjon fra EU-kommisjonen, slik at informasjonsflyten skal gå alle veier over hele EU-/EØS-området. Systemet skal dermed gi medlemslandenes myndigheter et effektivt verktøy for å sikre at alle matmyndigheter og markedsaktører blir hurtigst mulig informert om helsefarlige næringsmidler. Samtidig skal systemet sikre at over 500 millioner forbrukere får trygg mat.

Den viktigste informasjonsflyten mellom EU-kommisjonen og kontaktpunktene i RASFF-systemet gjøres i form av market notifications, border rejection notifications og news notifications.

Market notifications
Avhengig av hvor akutt faren er, blir market notifications klassifisert av EU-kommisjonen enten som alert notifications eller information notifications.

Alert notifications sendes når det er helsefarlig mat eller fôr på markedet, og det er nødvendig med strakstiltak for å hindre at produktet når forbrukeren. Kontaktpunktet som identifiserer eller får rapportert et helsefarlig næringsmiddel, for eksempel gjennom offentlig kontroll i markedet, forbrukerklager, matforgiftning eller bedrifters egenkontroll, skal innen 48 timer informere EU-kommisjonen via RASFF-systemet. EU-kommisjonen skal så vurdere all innkommet informasjon om hendelsen, klassifisere meldingen og informere de andre medlemmene innen 24 timer etter at meldingen ble mottatt fra kontaktpunktet.

Meldingen skal for det første varsle om hvilke(t) land det aktuelle produktet eventuelt er blitt distribuert til. For det andre skal meldingen i størst mulig grad gi slik informasjon som gjør det mulig for de øvrige kontaktpunktene å bekrefte eller avkrefte om produktet er på deres respektive markeder. Dette skal igjen gjøre det mulig å iverksette nødvendige strakstiltak i de berørte markedene, for eksempel tilbaketrekking eller tilbakekalling av ett eller flere produkter.

Information notifications brukes når det er identifisert et risikoprodukt på markedet, uten at det er nødvendig for kontaktpunktene å iverksette strakstiltak. Dette kan for eksempel være fordi produktet ennå ikke har nådd markedet, ikke lenger er tilstede på markedet, eller fordi risikoen etter sin art ikke krever strakstiltak.

Border rejection notifications
Border rejection notifications er meldinger om ett eller flere partier mat eller fôr som er blitt kontrollert for helsefare ved den ytre grensen til EU-/EØS-området. Dersom kontrollen avdekker helsefare, avvises produktet ved grensen, og kontrollstasjonen sender en border rejection notification til alle øvrige kontrollstasjoner i yttergrensene av EU-/EØS-området. Meldingen skal da bidra til at alle disse grensekontrollstasjonene øker sin beredskap, for derigjennom å hindre at det avviste produktet kommer inn i EU-/EØS-området via en annen grensekontrollstasjon.

News notifications
News notifications gir informasjon om mat- og fôrtrygghet som ikke er meddelt som en alert notification eller en information notification, men som likevel anses som interessant for næringsmiddelmyndighetene i medlemslandene. Slike nyhetsmeldinger er gjerne basert på informasjon fra myndighetene i tredjestater, EU-delegasjoner, internasjonale organisasjoner eller media.

RASFF i praksis
De siste fire årene har det vært en nedgang i antallet RASFF-meldinger fra Norges kontaktpunkt, Mattilsynet. I perioden 2007-2009 var antallet meldinger henholdsvis 71, 50 og 31. I 2010 var antallet meldinger nede i 24, hvorav 10 var avvisninger på grensekontrollstasjonene. De fleste norske meldingene i 2010 gjaldt mikrobiologiske funn, hvorav flest funn av salmonella. Andre meldinger fra Mattilsynet gjaldt blant annet funn av plantevernmiddelrester, glassbiter, avvikende smak, brudd i kjølekjeden og ulovlige stoffer.

Antallet saker som krevde oppfølging i Norge, dvs saker som gjaldt produkter innført til Norge eller saker om norske produkter som ble prøvetatt av andre lands myndigheter, var i samme periode henholdsvis 27, 19, 36 og 33.

Til sammenligning var det i hele EU-/EØS-området totalt 8582 RASFF-meldinger i 2010.

Mattilsynets beskjedne bidrag til RASFF-statistikken bekrefter det mange tar for gitt – at maten som produseres, kjøpes og serveres i Norge i de aller fleste tilfeller faktisk er trygg. Ser man det totale antallet RASFF-meldinger opp mot antallet innbyggere i EU-/EØS-området, er det heller ingen grunn til at nordmenn på tur skal føle seg utrygge uten matpakke.