Vann fra Voss, poteter fra Ringerike, epler fra Hardanger og chips fra Sørlandet
21.10.2010
Ved å bruke et bestemt stedsnavn i merkingen av mat og drikke, håper mange produsenter å spille på forbrukernes positive assosiasjoner til stedet, for eksempel ved å kommunisere at man tilbyr et lokalt og unikt kvalitetsprodukt. Det er imidlertid ikke fritt frem for å bruke stedsnavn i markedsføringen av produkter, noe VOSS Production AS, datterselskap av VOSS of Norway ASA, nylig fikk erfare.
Mattilsynet hevdet at selskapets bruk av navnet ”VOSS” på sine vannflasker kunne være misvisende for forbrukerne. Tilsynet varslet derfor vedtak om at selskapet måtte endre merkingen, slik at den ble i overensstemmelse med reglene om bruk av stedsnavn i merkingen av mineralvann og kildevann.
VOSS Production AS har imidlertid ingen planer om å fjerne ”VOSS” fra flaskene sine, til tross for at vannet tappes i Vatnestraum i Iveland kommune i Aust-Agder, over 40 mil fra Voss i Hordaland. Ifølge Fædrelandsvennen viser selskapet til at det står på flaskene at vannet er tappet nettopp i Vatnestraum. Selskapet åpner likevel for å tydeliggjøre at kilden ligger i Aust-Agder, og således ikke har noen tilknytning til Voss i Hordaland. Selskapet argumenterer imidlertid med at kilden faktisk bærer navnet ”Voss”, etter at Iveland kommune skal ha endret navnet på kilden i 2000. Mattilsynet hevder på sin side at dette navnebyttet ikke er dokumentert.
Bruken av stedsnavn i merkingen av vannflasker reguleres av forskrift om naturlig mineralvann og kildevann, som er gitt med hjemmel i matloven § 10 (2). I forskriftens § 10 fastsettes følgende:
”Et steds- eller lokalnavn kan inngå i handelsnavnet/varenavnet til naturlig mineralvann og kildevann dersom det viser til stedet der vannet utvinnes og navnet ikke kan være misvisende med hensyn til stedet hvor grunnvannsforekomsten utnyttes.
Naturlig mineralvann eller kildevann fra en og samme grunnvannsforekomst skal ikke frambys under mer enn ett handelsnavn/varenavn.
Inneholder merking eller reklame et handelsnavn/varenavn som er forskjellig fra navnet på grunnvannsforekomsten eller utvinningssted, skal navnet på grunnvannsforekomsten eller utvinningsstedet angis med bokstaver som er minst én og en halv gang så store som de største bokstavene i handelsnavnet/varenavnet.”
Bestemmelsen åpner således for at VOSS Production AS kan bruke ”VOSS” på flaskene sine dersom tappekilden faktisk bærer samme navn.
Også produsenter av annen mat og drikke er underlagt strenge regler om bruk av geografiske opprinnelsesangivelser. Gjennom TRIPS-avtalen (en internasjonal avtale om handelsrelaterte sider ved immaterielle rettigheter, en del av WTO-avtalen) er Norge forpliktet til å ha regler som hindrer registrering og bruk av uriktige opprinnelsesbetegnelser. Denne forpliktelsen antas å være oppfylt gjennom reglene i markedsføringsloven §§ 2, 7 og 26 og varemerkeloven §§ 5 (2) b og 14 (2) b. I tillegg er det en rekke forskrifter, for eksempel ovennevnte forskrift om naturlig mineralvann og kildevann, samt spesialbestemmelser i lovgivningen.
Bruk av geografiske betegnelser for alkoholholdig drikke er eksempelvis særskilt regulert i markedsføringsloven § 31. Bestemmelsen forbyr å anvende geografiske vin- eller brennevinsbetegnelser for vin og brennevin som ikke har den geografiske opprinnelsen som betegnelsen utpeker. Dette forbudet gjelder selv om den faktiske opprinnelsen også er angitt, eller den geografiske betegnelsen er oversatt eller følges av uttrykk som ”slag”, ”type”, ”imitasjon” eller lignende. Forbudet gjelder dermed uavhengig av om bruken av den geografiske betegnelsen er villedende eller ikke, og er således strengere enn for eksempel ovennevnte regler om merking av flaskevann.
Matvarebransjen må med andre ord forholde seg til et omfattende og detaljert regelverk når de skal utforme varemerker og markedsføre sine produkter. Det er således ikke tilfeldig at Sørlandschips produseres i Songdalen i Vest-Agder, Ringerikspoteter dyrkes ved Tyrifjorden på Ringerike og Hardangerepler dyrkes i Hardanger. Ringerikspoteter og Hardangerepler har til og med fått sine egen forskrifter: Forskrift om beskyttelse av produktbetegnelsen Ringerikspotet fra Ringerike som beskyttet geografisk betegnelse og Forskrift om vern av produktnemninga Hardangereple som beskytta geografisk nemning.
Hvorvidt VOSS-vannet faktisk er fra Voss, gjenstår å se.