Revidert nasjonalbudsjett 2012 - skatterettslig betydning
23.05.2012
15. mai 2012 la regjeringen frem forslag til revidert nasjonalbudsjett 2012.
Det foreslås kun enkelte avgrensede regelendringer på skatte- og avgiftsområdet. Nedenfor følger en kort oversikt over de viktigste endringene innenfor skatteområdet. Nærmere omtale av lovforslagene finnes i Prop. 112L.
Innstramming av regelen om beskatning ved uttak av objekt fra norsk skattleggingsområde
Reglene for beskatning ved uttak av fysiske driftsmidler, finansielle eiendeler og forpliktelser fra norsk beskatningsområde foreslås strammet inn. Formålet er å gi et bedre vern av det norske skattegrunnlaget. Samtidig har endringene sammenheng med utviklingen i EU- og EØS-retten. EU-domstolens avgjørelse av 29. november 2011 i sak C-371/10 National Grid Indus står sentralt i denne sammenhengen.
Hovedregelen i skatteloven er at gevinst og tap ikke skal skattlegges eller komme til fradrag før eiendelen eller forpliktelsen er realisert. Skatteloven
§ 9-14 gjør imidlertid unntak fra dette. Det følger av paragrafens første ledd at latent gevinst på eiendel eller forpliktelse som tas ut av norsk beskatningsområde skal skattlegges som om det foretas en realisasjon dagen før uttaket.
I National Grid saken ble det slått fast at det var i strid med etableringsfriheten å kreve umiddelbar beskatning av urealiserte gevinster ved utflytting av selskaper uten å gi mulighet til å utsette betalingen til realisasjonstidspunktet. EU-domstolen uttalte imidlertid at det er tillatt å kreve renter, stille ubetinget krav til sikkerhet, samt å låse beregningen av den latente gevinsten til tidspunktet for utflyttingen, uten at det tas hensyn til senere verdiøkninger eller verdifall frem til faktisk realisasjon inntrer.
På bakgrunn av uttalelsene i National Grid-saken har departementet funnet at dagens exit-regler går lengre til skatteyters gunst enn hva som er påkrevet etter EØS-avtalen og seneste praksis fra EU-domstolen. Departementet har derfor foreslått å stramme inn de norske exitreglene for fysiske driftsmidler, finansielle eiendeler og forpliktelser.
Etter forslaget skal utsettelse av skatt ved uttak av fysiske driftsmidler, finansielle eiendeler og forpliktelser bare kunne kreves av skatteyter som er hjemmehørende i EØS. Det skal betales renter på det utsatte skattebeløpet. Videre foreslås det innført en ufravikelig plikt til å stille sikkerhet som vilkår for utsettelse av beskatningen. Kravet til sikkerhet vil også gjelde for renter av skattebeløpet. Regelen om bortfall av skatten etter fem år og muligheten for reduksjon av skatten på grunn av verdifall etter uttak avvikles.
Departementet foreslår at reglene trer i kraft med virkning fra 15. mai 2012.
Saksbehandling i eiendomsskattesaker
Saksbehandlingsreglene for den kommunale eiendomsskatten foreslås endret. I utgangspunktet gjelder forvaltningsloven for behandling av eiendomsskattesaker. Dette omfatter blant annet reglene om habilitet, rettledning, utredning, varsel og innsyn. Det foreslås at taushetsplikten og retten til å få dekket sakskostnader skal følge reglene i ligningsloven istedenfor reglene i forvaltningsloven. Det foreslås også flere særlige klageregler for eiendomsskattesaker, som at klager skal bli avgjort av en kommunal nemnd.
Det foreslås videre å innføre en plikt for eier av fast eiendom til å gi opplysninger og medvirke ved taksering i forbindelse med utskriving av eiendomsskatt. Til slutt foreslås en opprydding vedrørende fastsetting av skattetakstene uten at det skal skje en realitetsendring av gjeldende rett.
Fritaksmetoden - Treprosentregelen i fritaksmetoden anvendt på utdeling fra deltakerliknet selskap – fradrag for skatt beregnet ved nettolikningen
Treprosent regelen innebærer at 3 % av visse inntekter som er fritatt for skatt under fritaksmodellen likevel skal betales som skatt.
Fra og med 2012 vil Treprosentreglen strammes inn. Treprosentregelen vil da også gjelde for utdelinger fra deltakerlignende selskap, dvs. selskaper der overskuddet skattlegges på deltakernes hånd etter en nettoligningsmetode og ikke hos selskapet selv, som faller innenfor fritaksmetoden. Konsekvensen av endringen er at en deltaker skal skattlegges med vanlig skattesats (28 %) på utdelinger fra DLS-et og deretter 3 % av nettobeløpet (vil tilsvare 72 % av bruttoutdeling fra DLS-et). Formålet med denne innstrammingen var å gjøre skattereglene for selskapsdeltakere så like som mulig som skattereglene for selskapsaksjonærer. Denne endringen vil derfor ikke påvirke deltakere som ikke er selskaper.
Ved fastsettelsen av beregningsgrunnlaget for inntektsføringen av utdelinger fra slike selskaper skal det gjøres et fradrag som tilsvarer skatten på overskuddsandelen som selskapsdeltakeren er ilignet ved nettoligningen. En slik fortolkning fremmer skattemessig likebehandling mellom utdeling fra DLS og utbytte fra aksjeselskap. Finansdepartementet har foreslått at denne fortolkningen presiseres i lovteksten.
Styrking av rettssikkerheten for skatteyterne
Det foreslås endringer for å styrke rettssikkerheten til skatteyter. Dette er en oppfølging av tiltakene som Regjeringen varslet i statsbudsjettet 2012.
Tilleggsskatt
Det innføres en ny regel om tilleggsskatt med redusert sats på 10 % når skattemyndighetene har mottatt oppgaver fra tredjeparter. Etter lovendringen i 2010 er det ikke lenger mulig å gi tilleggsskatt med redusert sats. Fordi praksis viser at tilleggsskatt på 30 % er for streng reaksjon når det er arbeidsgiver eller andre tredjepersoner som gir kontrollopplysninger om forholdet, foreslås det på nytt å innføre en redusert tilleggsskatt på
10 %.
Klagerett
Regelen om at skatteyter kan miste klageretten når opplysningsplikten ikke er oppfylt, foreslås opphevet.
Det har vært knyttet usikkerhet til hva som skal til for at vilkåret skal være oppfylt, dvs. når opplysningsplikten er tilstrekkelig oppfylt for at klageretten skal være i behold. Skatteyter som misligholder opplysningsplikten kan fremdeles bli skjønnslignet og ilegges tilleggsskatt etter reglene som gjelder for dette.
Forenkling for arbeidsgiver og arbeidstaker
Det innføres en ny ordning hvor arbeidsgivere skal innhente skattekort elektronisk direkte fra Skatteetaten, i stedet for å motta disse fra skatteyter. Skatteyter skal få tilgang til egne skattekortopplysninger i en skattetrekksmelding og gjennom en elektronisk innsynstjeneste. Ordningen innebærer at skatteyters plikt til å levere skattekort til arbeidsgiver oppheves. Arbeidsgiver vil isteden pålegges en plikt til å innhente skattekort for sine ansatte direkte fra skatteetaten.
Det innføres en ny felles ordning for arbeidsgiveres innrapportering av ansettelses- og inntektsforhold mv. til Skatteetaten, Arbeids- og velferdsetaten (NAV) og Statistisk sentralbyrå (SSB). Ordningen skal redusere belastningen for arbeidsgiver ved at dagens rapportering erstattes av en ny felles innrapporteringsløsning hvor arbeidsgiver rapporterer lønnsopplysninger mv. om hver enkelt ansatt. Ordningen vil erstatte flere av de oppgaver og skjemaer som arbeidsgiver i dag må levere.