Streikebølgen rammer byggeprosjekter over hele landet

11.06.2010

Rundt 1000 vektere går ut i streik fra og med lørdag 12. juni, med den følge at norske flyplasser igjen stenges. Dersom konflikten ikke løses innen tirsdag vil streiken opptrappes slik at ytterligere 1500 vektere vil bli tatt ut i streik – herunder også på Gardermoen. En eller flere opptrappinger kan også ramme byggeplasser hvor vektere besørger vakthold. Streiken føyer seg inn i rekken av streiker som denne våren har skapt trøbbel for norsk byggebransje. Årets lønnsoppgjør viser at norske byggherrer og entreprenører må ta streikefaren i betraktning når de planlegger prosjekter som går gjennom de tradisjonelle streikemånedene mai og juni.

Foruten fremdriftskonsekvenser har stengte flyplasser, uvirksomme kommuneetater og stengte godsterminaler også økt risikoen for merkostnader. Eksempler på tilfeller hvor en slik risiko vil kunne realisere seg er dersom entreprenøren eller byggherren for å opprettholde fremdriften i prosjektene er avhengig av materiell eller personell som skal fraktes med fly, eller leveranser som går vi godsterminaler. Et svært praktisk tilfelle er dersom entreprenørens utstyr havarerer og man trenger reservedeler som må sendes med fly. Et annet eksempel er der entreprenørens personell – det være seg ansatte eller kontraktsmedhjelpere – ikke befinner seg konstant i nærheten av byggegropa, men skal ankomme med fly. Det siste er særlig aktuelt for fagpersonell som kun er inne i enkelte tidsvinduer under prosjektet

Rettigheter i forbindelse med streik
Streik regnes som force majeure etter standardenes system. I medhold av NS 8405 pkt. 24.3 og NS 8406 pkt. 20 har både entreprenøren og byggherren krav på fristforlengelse dersom fremdriften i prosjektet forsinkes som følge av forhold utenfor partenes kontroll. Normalt omfatter dette streik. Vekterstreiken kan følgelig gi entreprenørene og byggherren krav på fristforlengelse tilsvarende den fremdriftssvikten som streiken forårsaker. Det samme gjelder selvsagt for totalentreprenører etter NS 3431 pkt. 22.2.1, for underentreprenører etter NS 8415 pkt. 24.3, og for totalunderentreprenører etter NS 3406 pkt. 22.2.1. For kontrakter regulert av NS 3430 hjemles entreprenørens rett til fristforlengelse i pkt. 17.2.1 og byggherrens rett til fristforlengelse i pkt. 17.7.

Handlinger og forholdsregler - varslingsplikten
Entreprenøren er forpliktet til å samarbeide med oppdragsgiverne for å forebygge og begrense skadevirkningene av en slik fristforlengelse, jf. NS 8405 24.5 annet ledd/NS 3430 punkt 17.3.

Videre er entreprenøren forpliktet til skriftlig å varsle krav om fristforlengelse for prosjekter som rammes av streiken. Dette av lojalitetshensyn, og for ikke å tape retten til fristforlengelse, jf. NS 8405 pkt. 24.4, jf. 24.3/NS 3430 punkt 17.5. Varselet må skje uten ugrunnet opphold, hvilket i det foreliggende tilfelle innebærer at det må varsles innen få dager.

Det er følgelig nødvendig å kartlegge hvilke prosjekter som rammes av streiken, samt varsle krav om fristforlengelse i disse. Dette innebærer også at en rekke entrepriseprosjekter i Norge vil får forskjøvet avtalte overtakelses-/ferdigstillelsesfrister tilsvarende streikens lengde, noe som vil få betydelige økonomiske konsekvenser for både byggherre- og entreprenørsiden i bransjen.

Det er viktig å være klar over at dersom kontrakten er regulert av enten NS 8405 eller 8406 taper også byggherren krav på fristforlengelse dersom han ikke varsler entreprenøren skriftlig. Dette har først og fremst betydning for prosjekter organisert med delte entrepriser.

Krav om fristforlengelse forutsetter for øvrig at man forsøker å unngå forsinkelse som følge av streiken. I praksis innebærer dette at man for eksempel må prøve å styre leveransene via flyplasser ikke er rammet av transportstreiken. Har man leveranser som allerede er underveis, bør man kontakte leverandører og transportørene for å undersøke i hvilken grad leveransene kan rammes. I slike tilfeller bør man vurdere kostnadene ved å foreta ny bestilling. Dersom vektere som besørger vaktholdet på byggeplassen tas ut i streik, bør man vurdere kostnadene ved alternativt vakthold foran fristforlengelse. Dersom kravet på fristforlengelse viser seg å være uberettiget, vil kostnaden kunne bli langt større enn dersom man forsøker å løse situasjonen ved for eksempel ny bestilling eller kjøp av vakttjenester andre steder.

Hvilke krav er aktuelle
Entreprenørene har altså krav på fristforlengelse for den forsinkelse som streiken påfører kontraktsarbeidet.  Entreprenørene har imidlertid ikke krav på å få tilleggsvederlag i anledning streiken, jf. NS 8405 pkt. 25.2 første ledd/NS 3430 punkt 17.4. Dette gjelder utgifter til rigg- og drift, administrasjon, produktivitetstap osv. Entreprenører vil også kunne bli berørt i tilfeller hvor man skal utføre arbeider etter en entreprenør som er forsinket grunnet streiken.

Byggherren vil, som entreprenøren, ha krav på fristforlengelse dersom hans leveranser hindres som følge av streiken. Hvis NS 8405 er vedtatt for kontrakten, taper byggherren retten til fristforlengelse dersom han ikke varsler entreprenøren skriftlig og uten ugrunnet opphold. Dette innebærer at dersom entreprenøren blir forsinket av manglende byggherreleveranser som følge av streiken,  får han krav på regulering av vederlaget med mindre byggherren varsler som nevnt.

Hva gjelder kontrakter basert på NS 8405 vil byggherren ensidig kunne pålegge entreprenøren å forsere inn forsinkelsene streiken påfører prosjektet mot å dekke entreprenørens forseringsutgifter, jf. NS 8405 punkt 22.2 sammenholdt med pkt 25.2 bokstav a). Det er omdiskutert hvorvidt byggherren også har anledning til dette i kontrakter basert på andre standarder.

Arbeidsrettslige følger
Bedrifter som er rammet av streiken og ikke kan opprettholde en rasjonell drift, med de arbeidstakere som ikke tatt ut i streik, bør snarest utstede et betinget permitteringsvarsel. De normale varslingsreglene på 14 dager vil i så fall gjelde. Forut for varslet må det gjennomføres drøftingsmøte med tillitsvalgte.

Bedrifter som ikke er direkte rammet av en eventuell streik, men som står i fare for ikke å kunne opprettholde rasjonell drift på grunn av streik i andre bedrifter, bør også varsle så snart som mulig. For disse bedriftene gjelder de imidlertid ikke 14 dagers varslingsfristen.

Ta gjerne kontakt med oss ved eventuelle spørsmål eller dersom deres bedrift skulle ha behov for ytterligere hjelp i anledning streiken.
For entrepriserettslige spørsmål:
Advokat Torgeir Myrstad
Advokat Harald Fosse
Advokat Anne Cathrine Røed
Advokat Lars Jørstad Francke

For arbeidsrettslige spørsmål:
Advokat Jens Kristian Johansen