Obligasjonseiernes interesser kan ivaretas av tillitsmenn

Obligasjonslån har utviklet seg til å bli en viktig finansieringskilde for norske virksomheter. Total lånekapital for obligasjonslån og sertifikatlån registrert i Verdipapirsentralen er ca 750 milliarder. Av disse forvalter Norsk Tillitsmann ASA ca. 90 %.

Ved obligasjonslån har långiverne basert seg på at deres kreditorinteresse ved utlån av risikokapital forvaltes av tillitsmannen med tilstrekkelig mandat.

Høyesterett fastslo i kjennelse av 7. april at Norsk Tillitsmann hadde søksmålskompetanse i saker tilknyttet obligasjonseiernes krav mot Norinvest Ltd.  

Saken har sin bakgrunn i arrestbegjæring og søksmål fremsatt av Norsk Tillitsmann ASA mot Norinvest Ltd som garantist for obligasjonslån til Thule Drilling ASA.

For obligasjonsmarkedet – med Norsk Tillitsmann i spissen – innebærer avgjørelsen en viktig avklaring av hvilken faktisk mulighet tillitsmenn har for å administrere obligasjonslån. I dette er en hurtig og felles pågang ved mislighold fra låntaker et av de vesentligste forholdene markedet har forventet at tillitsmannen skal håndtere. Muligheten for å forfølge långivernes interesser rettslig gjennom søksmål er en fundamental del av tillitsmannens mandat.

Etter at Borgarting lagmannsrett kom til motsatt konklusjon, har spørsmålet fått betydelig oppmerksomhet – både blant aktørene i obligasjonsmarkedet og fra politikere og offentlige myndigheter. Det tilhører sjeldenheten at det varsles lovendring før endelig rettsavgjørelse foreligger – og enda sjeldnere at Høyesterett henviser til varslede lovforslag i Stortinget som argument for sin avgjørelse.  

Hadde lagmannsrettens avgjørelse blitt stående ville dette rokket i grunnvollen i strukturen for obligasjonslån. Høyesterett påpeker i sine domspremisser at obligasjonslån ofte består av et meget stort antall og stadig skiftende kreditorer. For låntaker vil det være urimelig byrdefullt å måtte forholde seg til den enkelte kreditor. Obligasjonslånene er bygget på mønsteravtale fremforhandlet av Oslo Børs og bankforeningen i begynnelsen av 1990-tallet, og har vært anvendt i de fleste obligasjonslån som Norsk Tillitsmann forvalter. Standarden innebærer at den enkelte obligasjonseier selv ikke har rett til å reise søksmål. Norsk Tillitsmann står også som rettighetshaver til de pant- og andre sikkerhetsretter som er tilknyttet obligasjonslån. 

En av hovedinnsigelsene fra garantisten, var de uklarheter rundt rettskraft som oppstår ved at det ikke er parten selv som anlegger og får dom for sitt krav. Forhåpentligvis løses dette spørsmålet gjennom en eksplisitt bestemmelse i den lovendring Finansdepartementet har varslet som konsekvens av denne aktuelle saken.