På høring nå: Nye EU-forslag om kredittavtaler knyttet til boligformål

04.05.2011

Europakommisjonen har fremmet forslag til et Europaparlaments- og Rådsdirektiv om kredittavtaler i forbindelse med fast eiendom til boligformål. Målet er å hindre uansvarlig långivning og låneopptak.

I kjølvannet av finanskrisen har forbrukere i mange EU-land mistet tilliten til finanssektoren, og erfart at lånene deres har blitt for dyre å håndtere. Antallet mislighold og tvangsauksjoner har økt. Dette er bakgrunnen for forslaget, som blant annet inneholder regler om reklame for boliglån, og om kredittvurdering.

Direktivet anses som EØS-relevant, og kan derfor få betydning også for norske boliglån. Forslaget er nå sendt på høring fra Justis- og politidepartementet. En lang rekke organisasjoner og etater har fått frist til 25. mai med å avgi uttalelse. Høringen vil danne grunnlag for det videre arbeidet med å formulere et norsk syn på saken.

Et ansvarlig marked for boliglån
I innledningen til direktivet fremheves at finanskrisen har gjort det tydelig at uansvarlig opptreden hos markedsaktørene kan undergrave det finansielle system og føre til manglende tillit hos alle parter, særlig hos forbrukerne. Nå er målet å gjenopprette tilliten ved å sikre et effektivt og konkurransedyktig indre marked og skape ansvarlige og pålitelige markeder for kredittformidling.

Et boliglån er ofte den største økonomiske forpliktelse en forbruker påtar seg, og hensynet til forbrukervern er vesentlig. Direktivet får derfor først og fremst anvendelse på kreditt som ytes til forbrukere. Medlemslandene har imidlertid mulighet til å utvide omfanget til å omfatte fysiske eller juridiske personer som ikke er forbrukere.

Opplysninger før inngåelse av låneavtalen
Direktivet vil inneholde bestemmelser om reklamen kredittformidlere og kredittgivere bruker i sin markedsføring, og klargjør hvilke standardopplysninger som skal inngå i slik reklame. Tanken er at forbrukere må beskyttes mot illojal og villedende reklamepraksis. I tillegg skal det være mulig for forbrukere å sammenligne tilbudene som fremsettes i reklamene. Flere av bestemmelsene er imidlertid allerede ivaretatt i finansavtalelovens § 46 som omhandler opplysningsplikt ved markedsføring av kredittavtale.

Hvis direktivet gjennomføres vil det i fremtiden bli nødvendig å sikre at opplysningene om de årlige kostnadene i prosent er sammenlignbare i hele EU. Det vil bli gitt utførlige regler om beregning av kostnadene, med utgangspunkt i at alle de fremtidige eller eksisterende forpliktelser som er avtalt mellom kredittgiveren og lånetakeren skal regnes med.

Dersom boliglånet er sikret ved pant i boligen, fremgår det av direktivet at også risikoen for å miste boligen ved mislighold av betalingsforpliktelsene skal fremgå av reklamen.

Vurdering av kredittverdigheten
Direktivet vil også inneholde regler som omhandler kredittvurderingen. Det er foreslått at en vurdering av denne skal ta hensyn til alle nødvendige faktorer som kan påvirke forbrukerens evne til å tilbakebetale i løpet av lånets løpetid. Dette vil blant annet inkludere forbrukerens inntekt, løpende utgifter, kredittvurdering, tidligere kreditthistorie, evne til å tilpasse seg renteendringer og andre eksisterende kredittforpliktelser.

Direktivet vil medføre at kredittgiveren plikter å avvise å yte lånet dersom vurderingen av forbrukerens kredittverdighet konkluderer med at forbrukeren ikke har utsikter til å kunne tilbakebetale lånet i løpet av avtalens løpetid.

Etter finansavtaleloven § 47 har kredittgiver en frarådningsplikt i tilfeller der kredittgiver må anta at økonomisk evne eller andre forhold på forbrukerens side tilsier at denne alvorlig bør overveie å avstå fra å ta opp kreditten eller fra å gjennomføre kredittavtalen. Dersom kredittgiver i en slik situasjon anser at forbrukeren ikke har utsikter til å tilbakebetale lånet i løpet av avtalens løpetid, vil en frarådning etter direktivet ikke være tilstrekkelig. I slike tilfeller må kredittgiver etter direktivet ikke yte lånet.