Dyrt ikke å tegne lovpålagt yrkesskadeforsikring
09.04.2010
Erstatningsbeløpene knyttet til en alvorlig yrkesskade som fører til ervervsuførhet av lenger eller varig karakter, vil raskt blir svært høye. Dersom du eller en av dine ansatte blir utsatt for en yrkesskade, vil det får store økonomiske konsekvenser for bedriften dersom man har glemt å tegne den lovpålagte yrkesskadeforsikringen
Høyesterett avsa 9. februar 2010 dom som gjaldt krav på yrkesskadeerstatning fra en arbeidstaker som også var
eneaksjonær, styreleder og daglig leder i selskapet som var arbeidsgiver. Plikten til å tegne lovpålagt yrkesskadeforsikring var forsømt.
En enstemmig Høyesterett kom til at skadelidte hadde krav på yrkesskadeerstatning fra Yrkesskadeforsikringsforeningen - selv om
han var daglig leder, styreleder og eneeier av selskapet som var hans arbeidsgiver - og at det følgelig var han selv som skulle ha sørget
for at slik forsikring forelå.
Høyesterett var imidlertid delt i synet på hvorvidt Yrkesskadeforsikringsforeningen kunne kreve regress av skadelidte for erstatningsutbetalingen.
Flertallet kom til at det var grunnlag for regress, men kravet ble lempet til 50 % da beløpet på ca kr 2, 6 millioner kroner ble ansett å være uforholdsmessig stort i forhold til skadelidtes skyld.
Arbeidsgiver plikter å tegne yrkesskadeforsikring, jf yrkesskadeforsikringslovens § 3. Forsettlig eller uaktsomt brudd på denne plikten er straffbar, jf lovens § 19.
Skadelidte vil heldigvis være dekket via Yrkesskadeforsikringsforeningen og dermed motta den samme erstatningen som om forsikring var tegnet av arbeidsgiver.
Arbeidsgiver vil imidlertid få et regresskrav fra Yrkesskadeforsikringsforeningen tilsvarende erstatningsbeløpets størrelse. Det er kun unntaksvis at kravet lempes.