Havenergilova – Statsbudsjettet 2011

Lov om fornybar energiproduksjon til havs (havenergilova) trådte i kraft 01.07.2010. Formålet med loven er å legge til rette for utnytting av fornybare energiressurser til havs, slik som vind, bølger og tidevann, jf § 1-4. Regjeringen ønsker med loven å legge til rette for at vindkraft til havs kan bli Norges nye energi- og industrieventyr. Forut for vedtakelsen av Havenergilova hadde ikke Norge lovregulert hvordan havressursene kunne gjøres tilgjengelige for energiproduksjon. Lovreguleringen kom således i siste liten i forhold til statsbudsjettet for 2011 hvor regjeringen legger ytterligere til rette for å gjøre havvind til en ny norsk næring med foreslåtte bevilgninger på 40 millioner kroner til viktige satsningsområder innenfor produksjon av fornybar energi til havs.

Statsbudsjettets satsning består av:

• 10 millioner kroner i økt støtte til piloter og prototyper innenfor havenergi gjennom Norges forskningsråd.
• 20 millioner kroner til større demonstrasjonsprosjekter innenfor havenergi gjennom Enova. I tillegg øker overføringene til Enova med 55 millioner kroner som skal gå til umodne teknologier.
• 10 millioner kroner til oppstart av strategiske konsekvensutredninger i egnede arealer for fornybar energiproduksjon i norske havområder. En grovsiling av arealer gjennomføres allerede i år.

Åpning av havareal
Havenergilova legger til rette for å åpne havareal for å muliggjøre tildeling av konsesjoner innenfor arealet, jf § 2-2. Loven bygger dermed på et system som minner om blokktilnærmingen i petroleumssektoren. Havenergilova krever blant annet at staten på et tidlig tidspunkt forestår strategiske konsekvensutredninger som skal vurdere alle relevante interesser. Havenergilova krever vurdering av miljømessige og samfunnsmessige konsekvenser av fornybar energiproduksjon, så som konsekvenser for andre næringsinteresser, jf § 2-2 (2). Hensikten er å skape klarhet for aktørene og hindre konflikter. Loven legger altså til rette for en helhetlig planlegging der utbygging av havenergi sees i sammenheng med utvikling av overføringsnett til havs og på land.

I statsbudsjettet har regjeringen bevilget 10 millioner kroner til oppstart av strategiske konsekvensutredninger som er nødvendig for å få åpnet egnede arealer.

Regjeringen har nylig utpekt 15 arealer som kan være egnet for utbygging av havvind prosjekter. Arealene ligger helt sør i den norske delen av Nordsjøen til Barentshavet i nord. Forslaget har allerede møtt motstand fra fiskerihold og det er forventet motstand fra for eksempel fugleinteresser. Forslaget skal nå ut på høring før igangsetting av strategiske konsekvensutredninger. Det er tidligere forventet at Norge vil starte konsekvensutredninger i 2011 og at de første arealene kan åpnes i 2012. Det er uklart hvorvidt statsbudsjettets økte midler kan fremskynde prosessen. Åpningsprosessen i Norge går derfor sent i forhold til Storbritannia, Danmark og Tyskland, som allerede har åpnet arealer for vindkraft til havs. Åpning av areal er det sentrale i lovens konsesjonsprosess og sikrer offentlig kontroll av fornybare ressurser til havs. Havenergilova § 2-2 (4) gir hjemmel for å gjøre unntak fra reglene om åpning av areal i særskilte tilfeller.

Infrastruktur - Overføringsnett
Planleggingen av et overføringsnett til havs vil naturlig ta utgangspunkt i de arealer som blir åpnet for produksjon av fornybare energiressurser til havs. Åpning av arealer er derfor en forutsetning for å finne en løsning på den kanskje største bøygen for en lønnsom utnyttelse av havressursene, nemlig infrastruktur.

Havenergilova § 7-1 gir hjemmel til å peke ut systemansvarlig, som skal sørge for at det til enhver tid er balanse i kraftsystemet. Systemansvarlig skal med andre ord sørge for en infrastruktur hvor produsenten av havenergi gis mulighet til å knytte seg til et nett for å kunne overføre energi der det er behov.  Norges vannkraftmagasiner anses å være godt egnet til å støtte opp under og foredle uregelmessig vindkraftproduksjon. Norge har imidlertid ennå ikke utpekt systemansvarlig. Flere høringsparter peker på Statsnett. Statsnett selv nøyer seg med å vise til at det bør være samme systemansvarlige på land og til havs.

I tillegg er det knyttet store kostnader til etablering av et offshore kabelnett. En avklaring av hvem som skal bære kostnadene er derfor av avgjørende betydning for gjennomføringsevnen til Norske havenergiprosjekter. Danmark, Storbritannia og Tyskland har i stor grad lagt kostnaden ved bygging og drift av nett til bruker på land. Strategidelen i Ot.prp. nr. 62 (2008-2009) legger imidlertid opp til at nettkunden på land ikke skal dekke kostnaden. Havenergiloven synes slik å legge opp til at havenergiprodusenten må bære overføringskostnaden. Statsbudsjettet gir ingen indikasjoner på en annen kostnadsfordeling. Lovens forutsetninger om at produsenten av fornybar energi skal bære overføringskostnaden kan slik innebære at lønnsomheten i Norske havenergiprosjekter er usikker og sannsynlig dårligere, sett i forhold til våre naboer i Nordsjøen.  

Regjeringen deltar imidlertid i The North Seas Countries’ Offshore Grid Initiative. Dette er en samarbeidsavtale med EU-landene; Belgia, Danmark, Frankrike, Irland, Luxemburg, Nederland, Storbritannia, Sverige og Tyskland. Initiativet kommer fra EU-kommisjonen og målet er at samarbeidet skal fungere som et fundament for et fremtidig fullt integrert Europeisk overføringsnett til havs. EU-kommisjonen planlegger å ha en blåkopi av et overføringsnett i Nordsjøen i 2010. Regjeringen har som nevnt ovenfor nylig utpekt 15 egnede arealer for havvind prosjekter langs norskekysten. Planskissen over overføringsnettet har derfor fått arealer å ta utgangspunkt i. Norge synes likevel å ha liten tid hvis de vil holde tritt med EU-kommisjonens mål om å få utarbeidet en blåkopiskisse over et overføringsnett i 2010.