EUs fornybardirektiv – regjeringen vil ikke love en ambisiøs satsning på fornybar energi

EUs fornybardirektiv (Europaparlaments- og rådsdirektiv 2009/28/EF av 23. april 2009) har som målsetning at andelen fornybar energi i EU skal øke til 20 % innen 2020. Intensjonen er at alle EU-land skal bidra med en gitt prosent, men at land med høy BNP skal bidra mest. De rike landene skal altså ta hovedansvaret i ”EUs klimadugnad”. EU forventer at EØS-landet Norge tar sin skjerv ved å implementere EUs fornybardirektiv. EU krever således at Norge skal øke bruk og produksjon av fornybar energi på lik linje med de krav som stilles til andre EU-land. Norge må som EØS-land forplikte seg, men vil ikke love implementering av hele fornybardirektivet.

Olje- og energidepartementet (OED) forhandler i disse dager med EU om hvilke klimaforpliktelser Norge er villig til å innfri. Bakgrunnen for Norges tilbakeholdenhet er at vi på grunn av en stor andel vannkraft allerede har rundt 60 % fornybar energi. Norsk vannkraft innebærer at rundt 98-99 % av vårt forbruk av elektrisitet er fornybar. Hvis Norge implementer EUs fornybardirektiv fullt ut er det antatt å medføre en økning av Norges andel av fornybar energi med rundt 15 % innen 2020. Altså en økning fra 60 til rundt 75 %.

OED mener Norge ”stiller i en egen klasse” på grunn av vår store andel vannkraft som gjør at vi allerede har et utgangspunkt på over 60 % fornybar energi. OED er opptatt av å få en forpliktelse som er fornuftig sett ut fra dette utgangspunktet. OED er således ikke villig til å direkte implementere den utregningsmetode som følger av EUs fornybardirektiv. Regjeringen vil således ikke love å innfri EUs klimakrav etter fornybardirektivet.

EUs utregningsmetode kan medføre at grensekostnaden ved å øke fornybar andelen fra 60 til 75 % er større enn ved å øke den fra for eksempel 10 til 25 %, og at Norge, selv om vi er en storforbruker av energi, i absolutte størrelser ikke veier så tungt i fornybarregnskapet. Direktivets utregningsmetode krever for eksempel at Sverige øker sin fornybar energi andel fra 39,8 til 49 %, Romania fra 17,8 til 24 % og Storbritannia fra 1,3 til 15 %.

Miljøorganisasjoner frykter at Norges bidrag i den europeiske klimadugnaden kan bli mindre på grunn av norsk vannkraft, ved at den høye fornybarandelen Norge kan vise til og som skyldes vannkraften, blir en unnskyldning for ikke å satse ambisiøst på fornybar energi.