Ny Høyesterettsdom vedrørende totalentreprenørs krav på utbetaling av innestående der dette ikke var medregnet i sluttfaktura

27.10.2010

Den 27. august 2010 fastslo Høyesterett at totalentreprenørens krav på innestående ikke prekluderes selv om innestående ikke var medtatt i sluttfaktura til byggherre, og først ble krevet utbetalt nesten ett år etter at partene hadde kommet til enighet om sluttoppgjøret og sluttfaktura var sendt. Saken gjaldt en kontrakt basert på NS 3431 – alminnelige kontraktsbestemmelser for totalentrepriser.

Sakens bakgrunn
Saken gjaldt en avtale mellom Florø Idrettssenter AS (Fløro Idrettssenter) og Selmer Skanska AS (Skanska) om levering av et idrettssenter bestående av flerbrukshall, servicebygg og fotballhall. Kontraktsummen var i underkant av 60 millioner inkl. merverdiavgift, og avtaledokumentets punkt 2 bestemte at kontraktsarbeidet skulle ”gjøres opp iht. vedlagt betalingsplan med innestående i henhold til NS 3431 punkt 30.3”. Etter den vedlagte betalingsplanen skulle kontraktsummen gjøres opp i femten månedlige avdrag. Florø Idrettssenter betalte samtlige fakturaer i samsvar med planen, og i overensstemmelse med NS 3431 punkt 30.3 ble 7,5 % av faktureringsbeløpene tilbakeholdt som ”innestående beløp”. Etter litt kommunikasjon mellom partene vedrørende enkelte mangler, sendte Skanska sluttfaktura iht. avtale den 29. september 2006. Betaling av innestående beløp ble ikke tatt opp av Skanska før 13. september 2007, da de i en e-post varslet av innestående ville bli fakturert. Skanska sendte deretter faktura for innestående beløp 19. september 2007, som tilsvarte det beløp oppgitt som totalt innestående i den siste avdragsfakturaen, til sammen ca 4,2 millioner inkl. merverdiavgift. Florø Idrettssenter sendte først brev tilbake der de henviste til enkelte utbedringer som fremdeles gjensto og uttalte at de ikke ville innfri de økonomiske kravene før manglene var ”brakt i orden”. Senere sendte styreleder i Florø Idrettsenter e-post til Skanska 10. desember 2007, der han stilte spørsmål om hvordan kravet om innestående harmonerte med den sluttfaktura de hadde fått fra Skanska. Partene kom ikke til enighet, og Skanska tok ut stevning med påstand om at Florø Idrettssenter betalte innestående i samsvar med faktura. Florø Idrettssenter påsto seg frikjent, med henvisning til at innestående beløp var falt bort fordi det ikke var tatt med i sluttoppgjøret.

Ordlyden i NS 3431
NS 3431 punkt 30.3 om ”innestående beløp” lyder som følger:

”Avdrag etter faktureringsplanen kan bare kreves med 92,5 % av det enkelte faktureringsgrunnlag.

Totalentreprenørens krav på øvrige vederlag betales fullt ut. Innestående beløp utbetales ved sluttoppgjøret”

Om sluttfaktura inneholder NS 3431 punkt 36.1 følgende bestemmelse:

”Totalentreprenøren skal sende sluttfaktura innen en frist beregnet etter 36.5 regnet fra overtagelse.

Sluttfaktura skal omfatte alle totalentreprenørens krav, bortsett fra krav knyttet til arbeid som er utsatt til etter overtagelse. Krav som tidligere er fremmet, men ikke avgjort eller betalt, skal gjentas i forbindelse med sluttoppgjøret dersom disse krav fremdeles opprettholdes. Hvis ikke skal kravet betraktes som frafalt.

Krav som ikke er medtatt i sluttoppgjøret, kan ikke fremsettes senere. Totalentreprenøren kan likevel ta forbehold om senere endring av sluttsummen dersom grunnlaget for beregningsgrunnlaget av kravet ikke har foreligget i tide. Slikt forbehold kan imidlertid bare gjøres for spesifikt angitte ytelser.”

Høyesteretts syn på saken – krav på innestående trenger ikke nevnes i sluttoppgjøret for å være i behold
Høyesterett la innledningsvis til grunn at det ikke forelå noen holdepunkter for at partene hadde noen felles forståelse av NS 3431 punkt 30.3 og 36.1, og avgjorde deretter spørsmålet ut i fra en objektig fortolkning av bestemmelsene. Høyesterett kom til at det i utgangspunktet ikke var behov for å medta innestående i sluttfaktura, og dessuten at krav på innestående uansett måtte være omfattet av unntaket i NS 3431 punkt 36.1 andre ledd, da kravet måtte anses som ”avgjort”.

Høyesterett uttalte at det i entrepriseforhold var vanlig at det etter kontraktsinngåelsen ble avtalt tilleggs- og endringsarbeider, og at formålet med bestemmelsene om sluttoppgjør var å få avklart det totale mellomværende mellom partene. Høyesterett viste til både reelle hensyn og bestemmelsenes ordlyd. Førstvoterende uttalte:

”Etter NS 3431 har byggherren krav på å holde tilbake som innestående 7,5 % av kontraktsvederlaget. Det totale krav på innestående er dermed definert ved inngåelsen av kontrakten. Hvilke beløp som blir holdt tilbake som innestående, vil vanligvis også fremgå av betalingsplanen og/eller de enkelte avdragsfakturaer. Dette er tilfellet i vår sak. I de tilfeller hvor byggherren ikke bestrider at de arbeider som omfattes av kontrakten, er utført, er det derfor ikke noe behov for å kreve at entreprenørens krav på å få utbetalt det beløp som er tilbakeholdt som innestående, skal fremgå av sluttfakturaen.” (dommens premiss 46)

Høyesterett gikk deretter over til å sammenlikne bestemmelsen om sluttoppgjør i NS 3431 med bestemmelsen om sluttoppgjør i NS 8405, ny Norsk bygge- og anleggskontrakt, og viste til at denne hadde blitt betydelig utbygd sammenliknet med den gamle bestemmelsen i NS 3430. I NS 8405 sies det uttrykkelig at krav på innestående skal fremgå av sluttoppstillingen, men samtidig presiseres det særskilt at krav på innestående ikke prekluderes dersom det ikke fremgår av sluttoppstullingen. NS 3431 punkt 36.1 på sin side nevner ikke innestående i det hele tatt, og sammenholdt med punkt 30.3 om at innestående ”utbetales ved sluttoppgjøret”, mente Høyesterett at det var mest naturlig å forstå punkt 36.1 dit hen at det ikke var nødvendig å fremsette krav om innestående særskilt.

Uansett – dersom man skulle ha tolket NS 3431 36.1 slik at entreprenørens krav på innestående måtte nevnes særskilt i sluttoppgjøret – mente Høyesterett av krav på innestående uansett ville falt inn under unntaket i bestemmelsens andre ledd, da kravet måtte anses som avgjort:

”(…) Med krav som ”er avgjort” må bestemmelsen mene krav som er akseptert eller som det er enighet om. Krav på utbetaling av innestående beløp må anses fremsatt ved de enkelte avdragsfakturaer, og da Florø Idrettssenter AS ikke har bestridt at kontraktsvederlaget er opptjent, er det enighet om størrelse på kravet på innestående. Krav på utbetaling av innestående beløp må dermed anses ”avgjort” i den betydning dette uttrykket blir brukt i NS 3431 punkt 36.1. Det er da ikke blitt prekludert ved at Skanska har unnlatt å ta dette med i sluttoppgjøret.” (dommens premiss 51)

Oppsummering
Etter Høyesteretts klare tolkning av ordlyden i NS 3431 punkt 36.1 er det dermed klart at totalentreprenøren ikke taper sitt krav på innestående selv om dette ikke er nevnt særskilt i sluttoppgjørsoppstillingen. Dette har etter Høyesteretts oppfatning først og fremst bakgrunn i at kravet har sitt grunnlag i at det opprinnelig avtalte faktisk er utført av totalentreprenøren, og at verken hensynene bak eller ordlyden i NS 3431 punkt 36.1 tilsier at kravet i tillegg må nevnes særskilt i forbindelse med sluttoppgjøret.

Til slutt kan nevnes at ny standard for totalentrepriser NS 8407 er ventet å være klar i løpet av 2011. Formodentlig vil dette spørsmål reguleres direkte i denne nye standarden, slik man valgte å gjøre det da NS 8405 Norsk bygge- og anleggskontrakt ble vedtatt.