Forholdet mellom samtykkenektelser og forkjøpsrett

Artikkelen tar for seg forholdet mellom samtykkeforbehold og forkjøpsrett i aksjeselskaper. Temaet har vært lite behandlet i juridisk litteratur, men det er aktualisert av Høyesteretts dom i Rt-2008-298.

Samtykkeforbehold er lovens hovedregel og er i kort selskapets rett til å nekte å godkjenne erververe av selskapets aksjer. Forkjøpsrett er også lovens utgangspunkt, og utløses ved enhver form for eierskifte, med unntak for aksjeovergang til aksjeeiers personlig nærstående eller slektning i rett oppstigende eller nedstigende linje.

Det har i juridisk teori tidligere vært antatt at den som utøver forkjøpsrett i utgangspunktet overtar aksjene fra det tidspunkt selskapet underrettes om at retten ønskes utøvd.  Antakelsen har således vært at erverver i henhold til forkjøpsrett fritt overtar aksjene uten at han har blitt godkjent av selskapet som aksjeeier.

I Rt-2008-298 kom Høyesterett til det motsatte resultat. Dommen gjaldt spørsmål om et selskap kan kreve å godkjenne aksjeovergangen når aksjene erverves på grunnlag av vedtektsbestemt forkjøpsrett. Saksforholdet var at selskapets hovedaksjonær ønsket å gjøre forkjøpsrett gjeldende med bakgrunn i selskapets vedtekter etter at aksjer hadde blitt overdratt. Ut fra selskapets vedtekter påberopte styret seg retten til å godkjenne den forkjøpsberettigedes erverv og nektet samtykke til aksjeovergangen.

Vedtektene hadde ordlyden ”overdragelse av aksjer må godkjennes av styret for å være gyldig”. Høyesterett tolket selskapets vedtekter slik at de fastsatte et krav til samtykke ved aksjeerverv som utøves på grunnlag av forkjøpsrett.

En problemstilling Rt-2008-298 ikke eksplisitt løser er hvorvidt et selskap med hjemmel i aksjeloven kan kreve å godkjenne forkjøpserverver når samtykkekravet ikke er regulert i selskapets vedtekter, men følger av aksjeloven.

I Rt-2008-298 tolker Høyesterett vedtekter med en ordlyd svarende til reguleringen av samtykke i aksjeloven av 1976 (”overdragelse av aksjer må godkjennes av styret for å være gyldig”) som en rett for selskapet til å bestemme hvorvidt forkjøpserverver skal godkjennes.  Ved en sammenligning mellom vedtektenes ordlyd med ordlyden i dagens aksjelov, som lyder ”erverv av aksje er betinget av samtykke fra selskapet”, synes meningsinnholdet i de to uttrykkene temmelig entydig.

I Rt-2008-298 legger Høyesterett til grunn at ”overdragelse” omfatter forkjøpserverv, samt at en naturlig språklig forståelse av vedtektene i saken var at de hjemlet samtykkekrav for forkjøpserverv. På bakgrunn av Høyesteretts uttalelser i Rt-2008-298 synes det derfor som om aksjeloven hjemler samtykkekrav for forkjøpserverv. Dette syn støttes også i juridisk teori.

Konsekvensen av Rt-2008-298 vil være at vedtektsbestemmelser som fastsetter at forkjøpserverv må godkjennes av selskapet, vil stå seg. En videre virkning av dommen vil være at forkjøpsberettigede erververe mest sannsynlig må få selskapets samtykke før forkjøpsrett kan utøves, også hvor det ikke foreligger vedtektsbestemmelser som retter seg mot forholdet, slik at samtykkekravet hjemles i aksjeloven.

I selskaper hvor denne ordningen ikke ønskes, kan det vedtektsfestes at aksjeloven ikke kommer til anvendelse på forkjøpsrett. Det er viktig at man som aksjonær er klar over denne praksisen slik at man hvis ønskelig tar de nødvendige skritt i vedtektene for å unngå å komme i en slik situasjon.