Spesialfondet – nye muligheter for alternative investeringer

Den 1. juli 2010 trådte endringer i verdipapirfondsloven i kraft. Gjennom endringene ble en ny type fond introdusert i verdipapirfondsloven – Spesialfondet. På lengre sikt er det forventet at det nye spesialfondet vil gjøre det enklere for ikke-profesjonelle investorer å investere i fond med et bredere investeringsmandat enn det tradisjonelle verdipapirfondet.

Spesialfondet er en ny type verdipapirfond, som er underlagt færre begrensninger. Et vesentlig trekk som skiller spesialfondet fra et vanlig verdipapirfond er at spesialfond vil kunne investere i finansielle instrumenter som ikke er notert på et regulert marked. I tillegg vil spesialfond kunne belåne porteføljene sine og det vil heller ikke være de samme begrensningene i adgangen til å investere i andre fond. Disse begrensningene for vanlige verdipapirfond betyr at denne typen fond ikke er kompatibel med strategiene til mange hedgefond og private equity fond. Muligheten til å investere i andre fond vil for eksempel gjør det enklere for fond-i-fond strategier. Slike fond gjør det mulig for mindre investorer å indirekte delta i store utenlandske fond som har høye krav til minimums investering.

Den nye verdipapirfondsloven åpner også for at spesialfond skal kunne investere i andre investeringsformer enn finansielle instrumenter slik som eiendom eller KS-andeler. Finanstilsynet gikk i mot en generell tillatelse i forskrift til slike alternative investeringsformer, men indikerte at det i fremtiden kan bli gitt individuelle unntak. Det kan også bli mulig å få individuelle unntak fra begrensningen mot at et verdipapirfond eier mer enn 10 % av aksjekapitalen i et selskap. Et generelt unntak fra disse reglene hadde nok gjort det nye spesialfondet enda mer egnet som organisasjonsform for private equity fond.

Utgangspunktet i den nye verdipapirfondsloven var at spesialfond skulle kunne markedsføres til ikke-profesjonelle investorer. Dette ble derimot endret i siste sekund, tilsynelatende etter en liten meningsforskjell mellom Finansdepartementet og Finanstilsynet. I den nye verdipapirfondloven ble det forutsatt at nærmere krav til blant annet vedtekter, risikostyring og markedsføring av spesialfond ville bli fastsatt i forskrift. Finanstilsynet ble bedt om å utarbeide forskriften, men forslaget fra Finanstilsynet var ikke så omfattende som forventet og Finanstilsynet uttalte at de ønsket å se hva slags spesialfond som ble etablert før de ga nærmere regler. Dette førte til at Finansdepartementet i den endelige forskriften bestemte at spesialfond inntil videre kun kan tilbys profesjonelle kunder. Det legges derimot til grunn at Finanstilsynet vil utarbeide nye forskrifter når de har fått den nødvendige erfaring, og at spesialfond etter dette vil kunne markedsføres mot egnede ikke-profesjonelle investorer.

Spesialfondet er et spennende nytt produkt som åpner muligheter både for investorer som får enklere adgang til nye investeringsstrategier og fondsforvaltere som vil kunne få adgang til et nytt kapitalmarked. Derimot har usikkerheten rundt forskriften fra Finanstilsynet og det midlertidige forbudet mot å selge Spesialfond til ikke-profesjonelle investorer sannsynligvis ført til at det vil ta noe tid før dette nye produktet blir utbredt.

Samtidig venter man på nye regler i fra EU hvor det arbeides med et nytt direktiv - Alternative Investment Fund Management (AIFM) direktivet. De nye reglene om spesialfond hadde til hensikt å skape et nytt fondsprodukt og gi flere investorer tilgang til alternative investeringsstrategier. AIFM direktivet derimot er ment å innføre reguleringer av alle slike fond uansett hvordan de er organisert i dag. Private Equity og hedgefondindustrien står derfor foran en spennende tid, med både muligheter og utfordringer.