Minoritetsvern ved trekantfisjoner

Den 10. februar 2011 avsa Høyesterett dom i en sak hvor en minoritetsaksjonær var blitt tvangsinnløst etter en trekantfisjon. Saken reiste et viktig spørsmål om hvordan en slik prosess kan foregå.

Dersom en aksjonær i et selskap eier mer enn 90 % av aksjene i et selskap, kan hovedaksjonæren kreve å overta de øvrige aksjene i selskapet. I saken for Høyesterett hadde minoritetsaksjonæren, Tunturivoima Oy, i utgangspunktet 20,3 % av aksjene i selskapet, men ble så vannet ut ved en kapitalforhøyelse i forbindelse med en trekantfisjon. Minoritetsaksjonærene forsøkte å få vedtaket om kapitalforhøyelse kjent ugyldig. Tunturivoima Oy gikk til sak, men ble møtt av innsigelsen om at de var for sent ute, søksmålsfristen var blitt oversittet.

Hovedregelen er at søksmål mot gyldigheten av et vedtak kan fremmes innen tre måneder etter at vedtaket ble truffet, men for fusjoner/fisjoner gjelder en særregel om at søksmål ikke kan fremmes etter at fusjonen/fisjonen er registrert i foretaksregisteret. Spørsmålet for Høyesterett var hvilken regel som kommer til anvendelse ved en trekantfisjon.

Ved en vanlig fisjon mellom aksjeselskap overfører det overdragende selskap hele eller deler av sine eiendeler til et overtakende selskap. Aksjonærene i det overdragende selskapet mottar så vederlag i aksjer i det overtakende selskapet. I forbindelse med denne prosessen utarbeides det en felles fisjonsplan som skal sendes til aksjonærene minst to uker før fisjonsplanen må godkjennes av generalforsamlingene til de to selskapene. Deretter må fisjonen kunngjøres og det løper så en kreditorfrist på to måneder før fisjonen kan endelig gjennomføres. Aksjonærene i de berørte selskapene har derfor minst to og en halv måned før søksmålsfristen utløper. 

Ved en trekantfisjon så mottar ikke aksjonærene i det overdragende selskapet sitt vederlag som aksjer i det overtakende selskapet, men i morselskapet til det overtakende selskapet. Det var i en slik prosess at Tunturivoima Oy ble utvannet. Ved en trekantfisjon utarbeides fortsatt fisjonsplanen av bare det overtakende og det overdragende selskap, selv om vederlaget som utbetales er aksjer i et annet selskap (morselskapet til det overdragende selskapet). Problemet som derfor kan oppstå er at aksjonærene i morselskapet ikke blir varslet om at en trekantfisjon er i ferd med å skje før helt mot slutten av prosessen.  

Innkalling til en generalforsamling med vedtak om kapitalforhøyelse kan skje med en ukes varsel og det er ikke krav om at underliggende dokumenter, som fisjonsplanen, må oversendes. Der er derfor tilsynelatende mulig å innkalle til generalforsamling og vedta kapitalforhøyelsen bare en uke før utløpet av kreditorfristen for gjennomføring av fisjonen. Dersom regelen om at søksmål ikke kan fremmes etter gjennomføring av trekantfisjonene betyr dette at aksjonærene vil ha en uke på seg å fremme et søksmål.

Lovens ordlyd gir ikke klart svar på denne problemstillingen og for Høyesterett ble det derfor en avveining av hensyn. På den ene siden hensynet til minoritetsaksjonærer som kan få avskåret muligheten til å fremme søksmål om store verdier. På den annen side det faktum at å reetablere to selskaper etter en fisjon er gjennomført vil ofte være svært komplisert og kostnadskrevende og kan ha negative konsekvenser for ansatte, kreditorer og andre kontraktsforbindelser.  

Høyesterett konkluderte med at det var sistnevnte hensyn til kostnader og konsekvenser for ansatte og kontraktsparter som veide tyngst, og fant at fristen for søksmål var ved registrering i foretaksregisteret. Med riktig timing kan søksmålsfristen manipuleres til å kun være en uke. 

Dette var derimot heller ikke et utgangspunkt som Høyesterett var komfortabel med og uttalte at en så kort søksmålsfrist som en uke generelt sett var uholdbar, og at dette neppe var tiltenkt da loven ble vedtatt.  

Løsningen på dette problemet var at Høyesterett fant at man måtte innfortolke en begrensning basert på rettighetene som fremkommer av den europeiske menneskerettskonvensjonen. (EMK) gir rett til å bringe enhver tvist om en borgerlig rettighet inn for en domstol. En frist på en uke, spesielt ved såpass kompliserte forhold som en tvist omkring en fisjonsprosess, kan innebære et reelt hinder for en part i gå til søksmål. I den aktuelle saken hadde Tunturivoima Oy hatt rundt to måneder på seg og dette fant Høyesterett at ikke kunne være i strid med EMK og saken ble derfor avvist. Høyesterett valgte også å uttale seg på et litt mer generelt grunnlag, utover det som var faktum i saken og indikerte at en frist på en måned eller mer vil neppe være i strid med EMK.