Ludo og spillereglene for prospekter
01.10.2010
Tidligere i år kunne man i ulike media lese at ”Idar Vollvik har fått millioner på Facebook”. På Ludo Mobil (Ludo) sin side på hhv. Facebook og Twitter ble flagget at selskapet skulle hente inn kapital i en emisjon, og som førte til flere henvendelser fra flere interessenter. Vollvik er stor aksjonær og adm. dir. i selskapet. Fra flere hold ble det så påpekt at verdipapirhandelloven krever at det ved tilbud om kjøp eller tegning av aksjer som rettes til flere enn 100 personer og som gjelder mer enn 100.000 Euro (ca. NOK 800.000) skal utarbeides et prospekt. Loven stiller en lang rekke krav til innholdet i prospektet, for å sikre at investorer settes i stand til å foreta en velfundert vurdering av tilbudet.
I forbindelse med innhentelsen av kapital ble det utarbeidet et dokument kalt et ”Business Plan Prospectus”. Dette dokumentet inneholdt informasjon om blant annet forventet månedlig inntekt per kunde, som i hvert fall en analytiker beskrev som ”spinnvilt”. Dokumentet oppfyller ikke de innholdsmessige krav etter loven til prospekt.
Saken reiser flere rettslige spørsmål, herunder følgende:
Hadde Ludo rettslig adgang til å innhente kapital på den valgte måte?Det skilles her mellom aksjeselskap (AS) og allmennaksjeselskap (ASA). En vesentlig forskjell mellom de to selskapstyper er at kun allmennaksjeselskaper kan henvende seg til allmennheten for å hente kapital. For aksjeselskaper er derimot regelen at enhver beslutning om nytegning av aksjer må være rettet mot ”aksjeeiere eller bestemte navngitte personer”.
Ludo er et aksjeselskap, og er følgelig underlagt sistnevnte regelsett. Kan man da ”fiske” etter investorer på Facebook? Er dette et tilbud som et aksjeselskap er avskåret fra å gi?
Svaret på dette er sannsynligvis – nei. Et tilbud om tegning må trolig forstås som en henvendelse, hvor mottakeren – dersom han aksepterer – etablerer et rettslig bindende forhold samsvarende med tilbudet. Å sondere markedet eller generelt å opplyse om at man ønsker å hente inn kapital er ikke et tilbud. Stortingskomiteen som behandlet loven uttalte også at reglene ikke var til hinder for at selskaper gikk ut med en innbydelse til en senere aksjetegning, og at den endelige innbydelsen ble rettet mot de navngitte personene som hadde meldt sin interesse.
Da Ludo ikke har gjort annet enn å annonsere på Facebook og Twitter at selskapet hadde planer om å foreta en emisjon, var derfor ikke disse handlingene nødvendigvis i strid med aksjeloven.
Ble prospektplikten utløst?
Som nevnt er det plikt til å utarbeide prospekt ved tilbud om tegning av aksjer som rettes til flere enn 100 personer. Igjen er man tilbake til spørsmålet om hva som er et tilbud. Selve informasjonen på Facebook er ikke nødvendigvis et tilbud, og det er heller ikke forbud mot å henvende seg til et selskap som man vet skal foreta en emisjon. Det er derfor mulig å annonsere at man ønsker kapital til et prosjekt, og la investorene komme til deg, så lenge man ikke retter det derpå følgende tilbud til mer enn 100 personer. Prospektplikten ble følgelig her ikke utløst.
Ansvar for innhold i Business Plan Prospectus?
Dersom Ludo har klart å styre unna verdipapirhandellovens regler om prospektplikt vil selskapet uansett måtte forholde seg til markedsføringsloven. Markedsføringsloven forbyr, under trussel om bl.a. erstatning, anvendelsen av ”uriktig eller av annen grunn villedende framstilling”. ”Spinnville” påstander, selv om disse er fremkommet i skriv som rettslig sett ikke er å anse som et prospekt, vil kunne gi grunnlag for et erstatningskrav.
En investor vil allikevel møte på to hindringer. For det første vil det sannsynligvis ikke være mulig å rette erstatningskrav mot selskapet etter at den nye aksjekapitalen er blitt registrert (Dette skyldes at loven verner selskapets kreditorer mot at selskapets registrerte kapital plutselig blir omgjort). I stedet må kravet rettes mot de personene som har handlet uaktsomt. Spørsmålet blir da hvem dette er og om disse personene er søkegode.
I tillegg er det et vilkår for erstatning at det foreligger årsakssammenheng. Dette innebærer at investoren må klare å bevise at uten den uriktige informasjonen så hadde han ikke kjøpt aksjene. I den såkalte Investa-dommen inntok domstolen en ganske streng holdning, og fant at selv om det var blitt gitt uriktig informasjon så hadde det avgjørende for investorenes investeringsvilje vært andre forhold enn denne informasjon.
Denne avgjørelsen er blitt kritisert, men i forhold til Ludo kan det nok hevdes at for mange av investorene var kanskje det avgjørende for investeringsvalget drømmen om at Idar Vollvik igjen skulle skyte gullfuglen, og ikke forventet månedlig omsetning per mobilkunde.