Ansvar for innbetaling av aksjekapital

Aksjeloven og allmennaksjeloven pålegger både styret og revisor i et selskap et objektivt ansvar for at den aksjekapital som meldes til Foretaksregisteret faktisk er innbetalt. Dette følger av lovenes § 2-19. Dette er en ganske streng regel, men regelen gjelder kun for innbetaling i penger og ikke for mangler som skriver seg fra verdisettingen av innskudd i andre eiendeler enn penger.

En av de mange dommene som er kommet ut av Finance Credit konkursen omhandlet rekkevidden av denne bestemmelsen (Rt 2009 side 1717). I denne saken ble det korrekte beløpet betalt inn på selskapets konto, men en nesten tilsvarende sum ble så overført tilbake igjen til aksjonæren samme dag.  Revisorens bekreftelse av redegjørelsen skjedde en måned senere og kapitalforhøyelsen ble registrert nesten en måned etter dette. Var det da riktig av revisor og styremedlemmer å bekrefte at aksjekapitalen var blitt innbetalt? 

Problemstillingen i saken var om styremedlemmenes og revisors ansvar er begrenset til at det er skjedd en innbetaling til selskapet, eller om garantien også omfatter at innskuddet representerer en reell kapitalforhøyelse i tråd med meldingen og revisors erklæring. Med andre ord om styremedlemmer og revisor innestår for at det ikke foreligger proforma betalinger, svik, motregning eller andre liknende forhold som kan være til skade for selskapet eller kreditorer. Høyesterett sitt syn på dette spørsmålet var delt og dommen ble avsagt under dissens 3-2.

Flertallet i Høyesterett mente at det strenge objektive ansvaret var blitt innført basert på en forutsetning om at ansvaret var begrenset til faktiske forhold som det var lett å sjekke både for styremedlemmene og revisor. Flertallet mente også at hensynet til forutsigbarhet og praktisk gjennomførbare ansvarsregler talte mot å la ansvaret bero på en nærmere og helt konkret vurdering av om aksjeinnskuddet som er stilt til et selskaps rådighet, på grunn av mottransaksjoner eller annet likevel ikke fremstår som et reelt innskudd. Høyesterett konkluderte derfor med at det strenge garantiansvaret for styret og revisor kun omfatter en kontroll med at det avtalte pengebeløp er innbetalt til selskapet, for eksempel ved å sørge for bekreftelse fra banken.

Mindretallet derimot argumenterte for at ansvaret også måtte omfatte at aksjekapitalen faktisk er stilt til selskapets rådighet på det tidspunkt foretaksregistermeldingen blir avgitt. Som en følge av denne dommen er det tilstrekkelig at revisor og styret kontrollerer at det finnes en kvittering på at det er skjedd en innbetaling til selskapet. Som mindretallet i Høyesterett påpeker kunne en så enkel kontroll like gjerne vært foretatt ved foretaksregistermeldingen uten behov for noen kontroll av styremedlemmer eller revisor. En kontroll av at midlene står til rådighet for selskapet ved registreringen i foretaksregisteret kunne vært enkelt å gjennomføre dersom pengene i utgangspunktet plasseres på en konto som ikke kan disponeres av selskapet før kapitalforhøyelsen er registrert.

Dommen har avklart at revisor og styremedlemmene har en ganske begrenset kontrollforpliktelse i forbindelse med innbetaling av aksjekapital, men selv om dommen hadde konkludert med at revisor og styremedlemmer er forpliktet til å kontrollere at pengene er til rådighet ved registreringen ville nok ikke dette vært et vesentlig hinder for den type omgåelse som skjedde i Finance Credit saken.