Google - Louis Vuitton 1-0

29.04.2010

Google tilbyr en tjeneste kalt AdWords. Tjenesten går ut på at annonsører kan kjøpe nøkkelord, dvs. at dersom noen søker på det aktuelle nøkkelordet, vil søkeresultatet inkludere en lenke til annonsørens hjemmeside. Denne lenken fremkommer gjerne over eller på siden av de treff søkemotoren selv finner, og er merket med ”Sponsored link”.

Enkelte aktører har innsett at dette åpner for å generere trafikk på deres egen hjemmeside ved å bruke velkjente varemerker som AdWords. Louis Vuitton er ett av mange varemerker som er blitt brukt på denne måten. Annonsører hadde altså betalt for at når internettbruker søkte på Google med søketermen ”Louis Vuitton”, ble deres egne hjemmesider promotert som en ”Sponsored link”. En del av disse annonsørene var aktører som distribuerte piratprodukter, dvs. etterligninger som utga seg for å være originale Louis Vuitton-produkter. Ordningen innebærer altså  at  piratprodusenter kapitaliserer på den goodwill som ligger i varemerket Louis Vuitton. I tillegg innebærer ordningen at Google mottar vederlag fra disse piratprodusentene, ved å selge Louis Vuitton som et AdWord til disse.

Louis Vuitton ønsket å sette en stopper for dette. Et alternativ ville åpenbart være å ta rettslige skritt mot de aktuelle piratprodusentene, og anføre at deres kjøp av Louis Vuitton som et AdWord innebærer en varemerkekrenkelse. En del av disse vil imidlertid være etablert i jurisdiksjoner som kan ha dårligere varemerkebeskyttelse og hvor det uansett kan være vanskelig å håndheve en vinnende dom. En slik fremgangsmåte ville derfor innebære at man hadde et langt lerret å bleke.

Louis Vuitton anså det derfor som mer attraktivt å saksøke Google, og anføre at Googles salg av Louis Vuitton som et AdWord innebar en varemerkekrenkelse. Slikt søksmål ble iverksatt i Frankrike mot Google France SARL.Cour de cassation, som i denne saken dømmer i siste instans, så at dette reiste spørsmål knyttet til bl.a. EUs varemerkedirektiv. Court de cassation henviste derfor spørsmålet til EUs Court of Justice (CoJ).

CoJ refererte varemerkedirektivet (Direktiv 89/104) artikkel 5, som fastsetter varemerkeinnehaver har en enerett til ”using in the course of trade… any sign which is identical with the trade mark in relation to goods or services which are identical with those for which the trade mark is registered”.  For at det skal foreligge en krenkelse av varemerket, må således flere vilkår være oppfylt: (1) Det må foreligge en bruk av varemerket, (2) denne bruken må være gjort i næringsvirksomhet, (3) det må være sammenfall mellom den aktuelle næringsvirksomhet og det virksomhetsområde (klasser) varemerket er registrert for. I tillegg drøfter CoJ et vilkår som går på at den aktuelle bruken av varemerket må være ”liable to have an adverse effect on the functions of the trade mark”. Sistnevnte vilkår fremkommer ikke av ordlyden i varemerkedirektivet, men det er sikker rett at en slik reservasjon må innfortolkes.

Når det gjelder annonsørene som kjøper eksempelvis et AdWord som ”Louis Vuitton”, konstaterte CoJ at det å bruke andres varemerke som et AdWord ville innebære en krenkelse dersom ”that advertisement does not enable an average internet user, or enables that user only with difficulty, to ascertain whether the goods or services referred to therein originate from the proprietor of the trade mark or an undertaking economically connected to it or, on the contrary, originate from a third party”. Det er således klart at den en som bruker “Louis Vuitton” som AdWord for å selge piratprodukter, begår en krenkelse av varemerket ”Louis Vuitton”.

Når det derimot gjelder Google, som selger ”Louis Vuitton” som et AdWord, kom CoJ til at dette ikke innebærer noen varemerkekrenkelse. Konklusjonen knyttes til vilkåret om at det må foreligge en bruk av varemerket ”in the course of trade”. Logikken synes å være at Google ikke er involvert i den ”trade” som det siktes til i varemerkedirektivet artikkel 5, idet Google ikke selv har noen direkte økonomisk gevinst knyttet til omsetningen av ”goods or services which are identical with those for which the trade mark is registered”. Google tjener altså penger på å muliggjøre en slik bruk av et varemerke, men det innebærer i følge CoJ ikke at Google selv bruker varemerket.

Siste ordet i saken er ikke sagt i spørsmålet om varemerkeretten. Selv om den norske varemerkeloven forutsettes å være i overensstemmelse med varemerkedirektivet, er det ikke gitt at konklusjonen ville blitt sammenfallende i norske domstoler. Uansett må Googles forretningsvirksomhet også måles ift andre lover, og i Norge ville det være naturlig også å påberope markedsføringsloven.