Rekkevidden av produktpatenter på gener

04.11.2010

I juli 2010 avsa European Court of Justice en dom om rekkevidden av patenter på gener. Dommen får konsekvenser også i Norge. Saken gjaldt et patent på et gen som, når det settes inn i soya bønner, gir resistens mot sprøytemiddelet roundup. Når bonden dyrker den resistente bønne-varianten, kan han sprøyte med roundup og drepe alt ugress, mens bønneplantene blir stående like grønne. Patentet er eid av Monsanto, som har patentbeskyttelse i blant annet Nederland, men ikke i Argentina. Det var derfor fritt frem for å dyrke resistente soyaplanter i Argentina. Soyamel fra Argentina ble stoppet i tollen i Nederland fordi Monsanto anklaget importøren for patentinngrep. Den Nederlandske domstolen som skulle avgjøre om Monsantos patentrettigheter ble krenket ved import av soyamelet, spurte European Court of Justice til råds om hvordan EUs biopatentdirektiv skulle tolkes.

Siden Norge har gjennomført biopatentdirektivet I den norske patentloven, får uttalelsene fra European Court of Justice betydning også for hvordan den norske patentloven skal forstås. European Court of Justice konkluderte med at Monsantos patent på genet ikke dekket soyamelet, selv om soyamelet inneholdt genet. Grunnen var at genet ikke utførte sin funksjon, nemlig roundup-resistens, i soyamelet.  Det var jo uaktuelt å sprøyte soyamelet med roundup. Det var uten betydning at genet teoretisk sett kunne isoleres fra soyamelet for så å bli satt inn i planter.

I den norske patentloven står følgende: ”Det skal fremgå tydelig av patentsøknaden på hvilken måte det biologiske materialet kan utnyttes industrielt.”  I forlengelsen av dette har altså European Court of Justice sagt at dersom det biologiske materialet foreligger i en form hvor den industrielle utnyttelsen ikke er, eller vil bli, aktuell, så dekkes ikke materialet av patentbeskyttelsen. Sagt med andre ord: Dersom det patenterte genet hadde foreligget i planter eller frø, ville det ha vært dekket av patentvernet, men ikke når det foreligger i en form hvor sprøytemiddelresistens ikke er noen aktuell problemstilling.

European Court of Justice har her gjort et unntak fra den absolutte produktbeskyttelsen. Den eneretten man får gjennom et produktpatent på et gen er dermed innsnevret i forhold til den tilsvarende enerett man får ved et annet produktpatent, f eks et produktpatent på et kjemisk stoff.