Patentering eller publisering? Ja takk, begge deler
18.08.2011
Dagens Næringsliv publiserte den 16. august 2011 på side 24 og 25 en artikkel som omhandlet antallet patentsøknader i Norge. Målt etter antall innbyggere havner Norge langt bak Danmark og Sverige i antall patentsøknader. EUs innovasjonsindeks plasserer dessuten Norge under gjennomsnittet i EU.
En oppgitt årsak til det lave antallet patentsøknader, er at det gir lite prestisje å søke patentbeskyttelse innenfor eksempelvis legemiddelbransjen. Forskere oppnår større grad av prestisje gjennom å publisere verk i anerkjente tidsskrifter. Samtidig blir universiteter belønnet blant annet for antall publikasjoner. Det gir ikke samme umiddelbare belønning om man må bruke tid på å utferdige en patentsøknad før man kan publisere oppfinnelsen i et anerkjent tidsskrift.
GRETTE er av den oppfatning at en økt bevisstgjøring rundt verdien av faglig anerkjennelse ved patentering vil være en viktig faktor for å få opp antallet patentsøknader i Norge. Videre vil fokus på patentering være et nyttig virkemiddel når forskningsmiljøer eller forskningsinstitusjoner skal skaffe ressurser til forsknings- og utviklingsarbeidet. Innovasjon er ikke kostnadsfritt og forskningsmiljøer må derfor ta høyde for den kommersielle siden ved sitt arbeid.
Patentering eller publisering? Ja takk, begge deler! Det ene utelukker ikke det andre, men rekkefølgen er viktig.
Patentering som virkemiddel ved kommersialisering
En patentportefølje vil gi andre kommersielle aktører et mer virkelighetsnært inntrykk av de verdier som ligger i forskningsinstitusjonen. Patenthaver kan i slike tilfeller tiltrekke seg oppkjøpere, investorer eller lisenstakere og på den måten sikre finansiering av eksisterende og fremtidige forskningsprosjekter.
I tilfeller hvor det ikke søkes om patentbeskyttelse før publisering, vil man i større grad risikere at andre aktører benytter seg av forskningsresultatene og på den måten utnytter de investeringer som ligger bak forskningsresultatene uten at forskningsinstitusjonen kompenseres for forskningskostnadene. Inntekter og finansieringsmuligheter gjennom tiltrekking av investorer, potensielle kjøpere av patentene/oppfinnelsene og lisenstakere vil i slike tilfeller være omtrent fraværende. Man blir da i stor grad overlatt til å søke støtteordninger gjennom andre kanaler, eksempelvis statlig finansiering.
GRETTE er opptatt av at den som sår skal få høste av sine arbeider. Vårt budskap er derfor at man må tenke langsiktig før man publiserer forskningsresultatene i anerkjente tidsskrifter. Å utferdige en patentsøknad vil muligens utsette publiseringen litt, men i lengden vil det generere et større inntektspotensial enn en publisering alene.
Dessuten vil man uansett kunne publisere forskningsresultatene når patentsøknaden er innlevert og på den måten oppnå omtrent samme faglige anerkjennelse og støtte fra staten som om man hadde publisert forskningsresultatene før patentsøknaden ble innlevert. Patentering vil i slike tilfeller innebære at man har muligheten til å utnytte forskningsresultatene og oppnå større grad av anerkjennelse over tid.
Kostnadene ved å søke patentbeskyttelse vil variere avhengig av det geografiske beskyttelsesområdets størrelse. Søker man patent i flere land, vil kostnadene øke gradvis. GRETTE vil anbefale at forskningsinstitusjonene tenker over inntektspotensialet som ligger i forskningsresultatene før man velger å publisere resultatene. Investorer er ofte ufaglærte innenfor det aktuelle forskningsfelt og vil i større grad kunne relatere seg til den enerettsposisjon en patentbeskyttelse vil innebære, enn den faglige anerkjennelse som kommer av å få en publikasjon på trykk i et fagtidsskrift.
Fokus på anerkjennelse
Artikkelen i Dagens Næringsliv viser at forskningsmiljøene har stor interesse av å publisere fremfor å kommersialisere forskningsresultatene. GRETTE mener at det ikke er et gjensidig utelukkende valg man står overfor. Det er ikke slik at en patentsøknad vil ødelegge for den anerkjennelse som kommer ved at forskningsresultatene publiseres i et anerkjent tidsskrift.
En patentsøknad blir ikke offentliggjort med en gang den innleveres, med mindre patentsøker krever det. Hovedregelen er at patentsøknaden først publiseres 18 måneder etter prioritetsdatoen, som oftest innleveringsdagen, jfr. patentloven § 22 andre ledd. Dette innebærer at en publisering i etterkant av patentsøknaden vil kunne skje før allmennheten får innsyn i patentsøknaden.
Et faremoment er at andre forskningsinstitusjoner kommer frem med tilsvarende forskningsresultater forut for publiseringen som følge av den ekstra tid som har medgått til innlevering av patentsøknaden. I slike tilfeller vil forskningsinstitusjonen kunne vise til patentsøknaden og på den måten gjøre det helt klart at man var først ute med oppfinnelsen, såfremt patentsøknaden er levert forut for konkurrentens resultatfremlegging.
Behovet for faglig anerkjennelse står derved ikke i et motsetningsforhold til en kommersialisering gjennom patentering.
Fokus på IPR-strategi
Har forskningsinstitusjonen søkt og fått meddelt patent, vil et sentralt spørsmål være hvordan man ønsker å forvalte og håndheve patentrettighetene. I slike tilfeller er det en klar for del å ha en IPR-strategi.
En utnyttelse av patentbeskyttet teknologi uten samtykke fra patenthaver vil innebære et patentinngrep. Et patentinngrep er ulovlig og kan få praktiske og kostnadsmessige konsekvenser for inngriperen og inngriperens samarbeidspartnere. Den tidsmessige utvikling av prosjekter kan bli forskjøvet som følge av patentinngrep, samtidig som den kostnadsmessige byrde som oppstår som følge av patentinngrepet kan bli betydelig. Dette gjelder særlig hvor det dreier seg om løsninger som berettiger omfattende lisensvederlag og/eller erstatningskrav fra patenthaver.
Vi anbefaler at patenthaver har en IPR-strategi som gir klare retningslinjer for hvordan slike inngrep skal håndteres. Dersom det finner sted et patentinngrep uten at patenthaver reagerer, så vil det dempe interessen fra potensielle lisenstakere, investorer, samt være ødeleggende for den enerett som patenthaver er gitt.