Dårlig patentbeskyttelse gir høy risiko
20.06.2012
Norske bedrifter gjør ikke nok for å beskytte egne oppfinnelser og ny teknologi. Alt for ofte mangler virksomhetene en patentstrategi. Det kan gi store verditap.
Evnen til innovasjon og fornyelse kan være nøkkelen til en bedrifts suksess. I denne forbindelse er ikke den siste rapporten fra EU om innovasjon og forskning oppløftende lesning. Rapporten viser at norske bedrifter havner langt bak både Sverige, Danmark, Finland og Island når det gjelder bedrifters satsing på innovasjon målt etter antall patentsøknader. Dette gjenspeiles i grafen nedenfor, som er hentet fra rapporten:
Denne trenden fremgår også av minirapporten om Norge. Rapporten illustrerer tydelig hvilke utfordringer norsk næringsliv står overfor med tanke på å opprettholde konkurranseevnen og den industrielle utviklingen. Ved første øyekast er ikke rapporten fra EU veldig oppløftende lesning sett med norske øyne. Grunnlaget for analysen i rapporten er imidlertid kritisert idet blant annet olje- og gassektoren ikke er representert i undersøkelsene. Olje- og energisektoren har nemlig i lang tid vært preget av innovasjon og utvikling av ny teknologi for å gjennomføre ulike operasjoner raskere, sikrere og mer kostnads- og miljøeffektivt enn tidligere.
Formålet med dette innlegget er å rette fokus mot betydningen av immaterialrettigheter – fortrinnsvis patentrettigheter – for norsk næringsliv. Det kan være stor økonomisk gevinst i å satse på patentbeskyttelse av nyutviklet teknologi. Det kan også by på juridiske og kommersielle utfordringer om man ikke har et bevisst forhold til patentrettens betydning for bedriften ved utviklingen av nye løsninger.
Formålet med patentsystemet – belønning for bidrag til innovasjon
Innovasjon krever ofte store økonomiske ressurser og mye forskningsarbeid for å komme frem til ny teknologi. Formålet med patentsystemet er å motivere og stimulere til utvikling av nye løsninger. Ved at oppfinnelsen blir offentliggjort gjennom patentregisteret får patenthaver en tidsbegrenset enerett til å utnytte oppfinnelsen i næringsøyemed.
Det er særlig to aspekter som gjør seg gjeldende i relasjon til patentrettens enerett. For det første oppnår innehaver av et patent en tidsbegrenset enerett – en rett til å forby andre å utnytte den patentbeskyttede teknologi. Patenthaver får med andre ord en monopolsituasjon som innebærer at andre ikke kan ”høste” av patenthavers investeringer i forskning og utvikling.
Det andre aspektet er at patentbeskyttelsen gir en presumsjon for at patenthaver har rett til å utnytte den patenterte teknologi uhindret av andres rettigheter – en presumsjon for ”freedom to operate”. Dette vil ofte være et konkurransemessig fortrinn og gi medkontrahenter trygghet for at man faktisk kan levere varen eller tjenesten som avtalt.
Forvaltning av patentrettigheter
Det kan ligge store økonomiske verdier i et patent. En vellykket forvaltning av en nyutviklet teknologi kan være svært økonomisk fordelaktig for eieren. Det oppstår både forretningstekniske og økonomiske gevinster ved en vellykket patentstrategi.
En patentportefølje kan lede til store inntekter og store konkurransemessige fordeler, samtidig som det sier noe om hvordan en bedrifts innovasjonsevne er. Innen 2015 forventes lisensvederlaget for patentrettigheter på verdensbasis å utgjøre USD 500 milliarder, noe som er en dramatisk økning sammenlignet med år 2000, hvor lisensvederlaget utgjorde USD 110 milliarder, se STI Working Paper 2006/5 fra OECD.
Dersom andre ønsker å benytte tilsvarende teknologi, må patenthaver samtykke til bruken. Dette vil mest sannsynlig betinge at patenthaver oppnår en eller annen form for kompensasjon for utnyttelsen av den patentbeskyttede teknologien.
Det er flere måter å forvalte patentrettigheter på. Patenthaver kan velge selv å utnytte oppfinnelsen kommersielt, inngå avtaler om hel eller delvis overdragelse av patentrettighetene eller inngå ulike former for lisensavtaler. En lisensavtale kan utformes på flere måter. Den kan være eksklusiv, geografisk avgrenset, betinget av at lisenstaker bidrar til videre innovasjon eller basert på at det inngås avtaler om krysslisensiering. Avtaler om krysslisensiering vil sikre at bedriften får tilgang til andre bedrifters patentbeskyttede teknologi. Patenthaver kan også bli medlem i et ”patent pool”, hvor medlemmene får rett til å utnytte hverandres patentrettigheter.
Videre kan patenthaver også velge en mer defensiv tilnærming, ved å bruke patentbeskyttelsen til å sperre konkurrenter fra å nærme seg den patenterte teknologi.
Håndheving av patentrettigheter
Utnyttelse av den patentbeskyttede teknologi uten samtykke fra patenthaver vil innebære et patentinngrep. Et patentinngrep er ulovlig og kan få store konsekvenser for inngriperen og inngriperens forretningsforbindelser. I verste fall kan det ende med store erstatningskrav mot inngriperen. En påfølgende konkursåpning hos inngriper er heller ikke uvanlig.
Den tidsmessige utvikling av et prosjekt kan bli forskjøvet som følge av patentinngrep, samtidig som den kostnadsmessige byrde som oppstår som følge av patentinngrepet kan bli betydelig. Dette gjelder særlig hvor det dreier seg om løsninger som berettiger omfattende lisensvederlag og/eller erstatningskrav fra patenthaver.
Oppfordring til innovasjon – søk patentbeskyttelse
Ny og effektiv teknologi vil være etterspurt av flere årsaker. Miljøvernmessige formål, hensynet til klimautviklingen, økonomisk og tidsmessig effektivitet, samt sikkerhetsmessige fordeler er gode grunner for å investere i, samt patentbeskytte, ny teknologi. Vi tror at økt bevissthet rundt og målrettet satsing på patentbeskyttelse av nyutviklet teknologi vil være sentralt for norsk næringsliv i tiden fremover. Patentbeskyttelse vil gi konkurransemessige fortrinn og bedre utsiktene til større økonomisk avkastning av forskningsarbeidet.
Vår oppfordring til bedrifter i forbindelse med utviklingen av ny teknologi, er at man bør bygge utviklingen på en solid patentstrategi med gjennomførbare rutiner for når man skal søke patent.