Skatt og ulovlig tilbakevirkning – ikke bare for rederne

28.05.2010

I februar slo Høyesterett fast at overgangsreglene til den nye rederiskatteordningen var i strid med forbudet mot tilbakevirkende lover i grunnloven § 97. Dommen har stor betydning for rederne, men på sikt vil den ha minst like stor betydning for andre skattytere.

I saker om tilbakevirkende lovgivning vil en viktig sondring være om

1.       loven knytter nye byrder til eldre handlinger (egentlig tilbakevirkning), eks skattefritt aksjesalg gjøres skattepliktig flere år senere, eller om

2.       lovendringen for fremtiden kun svekker rettslige posisjoner (uegentlig tilbakevirkning), eks at en aksjeinvestering som gjøres i den tro at den skal være skattefri gjøres skattepliktig flere år senere, men før salg gjennomføres.

For kategori 1 - egentlig tilbakevirkning - er det oppstilt strenge vilkår for at tilbakevirkning skal være tillatt. Tilbakevirkning har kun vært tillatt dersom det foreligger ”sterke samfunnsmessige hensyn.”

For kategori 2- uegentlig tilbakevirkning - er det oppstilt mindre strenge vilkår. Tilbakevirkning har vært tillatt som et utgangspunkt, men likevel ikke dersom den er ”klart urimelig eller urettferdig.”

Det er derfor viktig hvilken av de to kategoriene den aktuelle lovbestemmelsen skal plasseres i. Foreligger egentlig tilbakevirkning har staten nesten ikke handlefrihet. Foreligger uegentlig tilbakevirkning har staten større handlefrihet.

I rederiskattesaken plasserer Høyesterett de omstridte overgangsreglene i en kategori mellom egentlig og uegentlig tilbakevirkning, men med klar slagside mot egentlig tilbakevirkning. Det kan imidlertid reises adskillig tvil om det i saken virkelig dreide seg om egentlig tilbakevirkning. Hvorvidt det foreligger egentlig eller uegentlig tilbakevirkning beror blant annet på hvilke forventninger skattyter har til at de handlinger som er foretatt virkelig skal betraktes som endelige. Den gamle rederiskatteordningen innebar kun en midlertidig skatteutsettelse. Hadde rederiene da berettigede forventninger om at midlene skulle være skattfrie til evig tid, dvs. at lovgiver aldri skulle oppheve disse reglene?

At Høyesterett i stor grad likevel anser dette som egentlig tilbakevirkning, innebærer derfor at tilbakevirkende skattelover i langt mindre grad enn tidligere aksepteres.

Saken innebærer etter vårt syn også en innstramming når det gjelder tilbakevirkning innenfor samme inntektsår. Dersom et selskap i januar for eksempel selger virksomheten i den tro at gevinst skattlegges med 28 %, har det tradisjonelle syn vært at lovgiver i desember med virkning fra januar samme år likevel kan øke skattesatsen til for eksempel 38 %.  

På bakgrunn av dommen skal staten ha gode grunner før slik tilbakevirkning aksepteres.

Dommen innebærer således at hensynet til forutberegnlighet tillegges langt større vekt enn tidligere, og det på bekostning av hensynet til statens frihet når det gjelder organisering av statsfinansene. Staten har en romslig økonomi som gir mulighet til planlegging, og skattyterne bør da kunne forvente forutberegnelighet.

Dette kommer alle skattytere til gode, ikke bare rederne.  

Regjeringen følger opp dommen i revidert nasjonalbudsjett (fremlagt 11. mai 2010) hvor det forslås nye overgangsregler for rederiene. Forslaget legger stor vekt på at rederne selv skal kunne bestemme når de (midlertidig) skattefrie inntektene etter den tidligere rederiskatteordningen skal kunne komme til beskatning.

Se Grettes omtale av forslaget: Rederiskatten: ”Frivillig oppgjørsordning eller skatt på utdelinger fra selskapet.”