Erstatningsansvar for aksjonær/selskapsdeltaker

I januar ble det avsagt en tingrettsdom som vedrører erstatning for uaktsom opptreden i forbindelse med salg av aksjer. Det interessante ved dommen i denne sammenheng er dens uttalelser om ansvarsgjennombrudd i form av erstatningsansvar for aksjonær/selskapsdeltaker. Saken faktum var i kortform som følger:

Person A eide samtlige aksjer i A1 AS. A AS var en ev 3 deltakere (med en deltakerandel på 49 %) i A ANS. I A ANS var det ikke valgt noe styre, og hver av deltakerne representerte følgelig selskapet i h.t. sel. § 2-21. A ANS eide samtlige aksjer i A2 AS. A2 AS sin aktivitet besto utelukkende av å eie en fast eiendom. Eiendommen ble solgt til B, gjennom at B kjøpte samtlige aksjer i A2 AS. I salgsforhandlingene var det A1 AS ved person A som representerte A ANS.

Etter noen tid ble det avdekket at eiendommen ikke hadde de egenskaper som selger angivelig hadde opplyst ved salget. På dette tidspunkt var så vel A ANS som A1 AS oppløst og avviklet. B reiste krav mot person A, med krav om erstatning for tap han var påført i forbindelse med aksjekjøpet. Det ble anført at person A hadde opptrådt uaktsomt ved salg av aksjene i A2 AS, ved å ha tilbakeholdt opplysninger om manglene ved eiendom. Som grunnlag for kravet ble vist til de alminnelige, ulovfestede regler for culpaansvar. A påsto seg frifunnet, bl.a. under henvisning til at ansvar for person A ville innebære at erstatningsreglene i selskapslovgivningen ville bli tilsidesatt i et omfang som det ikke var anledning til.

Uten noen nærmere drøftelse fant retten det ”ikke tvilsomt” at de ulovfestede regler for culpaansvar fikk anvendelse, og påla person A erstatningsansvar.

Bl.a. ut fra følgende må det være tillatt å stille spørsmål ved om dommen gir uttrykk for en korrekt rettsoppfatning: Når en juridisk person i form av et selskap agerer utad, vil dette alltid skje i form av at den juridiske person lar seg representere av (minst) en fysisk person. Selskapslovgivningen oppstiller regler for når den fysiske persons handlemåte kan utløse erstatningsansvar for den juridiske person vedkommende representerer, og også når den fysiske persons opptreden utløser ansvar for denne personlig.

Skal dommen tas på ordet, innebærer den at i tillegg til de selskapsrettslige erstatningsregler får de ulovfestede erstatningsregler for culpaansvar også anvendelse. Som en generell betraktning kan dette neppe være riktig. Konsekvensen ville i så fall være at reklamasjonsfrister, ansvarsfraskrivelser etc. i en aksjesalgsavtale ikke er til hinder for at kjøper gjør erstatningskrav gjeldende mot de fysiske personer som representerte selger i salgsforhandlingene.

Som nevnt var A1 AS oppløst når erstatningskravet ble fremsatt. Person A mottok intet likvidasjonsutbytte ved selskapets oppløsning. Asl. § 16-12, som begrenser aksjonærenes ansvar i forhold til selskapskreditor som ved avviklingen ikke har mottatt oppgjør til størrelsen av likvidasjonsutbyttet, nevnes ikke i dommen.

Dommen er anket.