Skattemessig fradrag for utgifter til konsesjonssøknad
04.11.2010
Utgifter til konsesjonssøknad vil typisk være utgifter til advokater, konsulenter, eventuelle offentlige gebyrer osv. I det følgende vil vi se på fradragsrett ved søknad om konsesjon til bygging av småkraftverk for private grunneiere som ikke driver annen virksomhet.
Skattemessig fradrag for slike utgifter må vurderes etter skatteloven § 6-1. Etter bestemmelsen gis det fradrag for utgifter dersom denne er pådratt for å erverve, vedlikeholde eller sikre skattepliktig inntekt. Utfordringen ved konsesjonssøknad er at det på dette tidspunktet normalt er usikker om det i det hele tatt vil bli gitt konsesjon og om utbygging vil settes i gang dersom konsesjon gis. All den tid det normalt sett søkes fordi man regnes med å sette i gang utbygging, mener vi imidlertid at kostnader til konsesjonssøknad i utgangspunktet vil være fradragsberettiget.
Gitt at kostnadene kan komme til fradrag, er det spørsmål om disse skal fradragsføres direkte eller om de må aktiveres og dermed komme til fradrag ved at de utgjør en del av kostprisen når konsesjonen overføres. Dette vil avhenge av hvor sannsynlig det er at utbyggingsprosjektet blir realisert. Det vil bero på en konkret vurdering i den enkelte sak. Tankegangen er at dersom det er høy sannsynlighet for at prosjektet blir realisert så har skattyter i realiteten ikke fått redusert sin formuesstilling. Formue i kun av penger er kun byttet om i formue i form av en konsesjon. Dermed er det ingen kostnad som kan komme til fradrag løpende. Utgiftene skal i så fall aktiveres som en del av den skattemessige kostprisen for konsesjonen. Grunneier behøver ikke å kreve disse aktivert fortløpende, men må ta vare på all dokumentasjonen på kostnadene. Disse kan så aktiveres det året konsesjonen tildeles. Dersom grunneier kommer frem til at konsesjonskostnadene ikke skal aktiveres kan de fradragføres fortløpende.
Vår erfaring er at grunneier ofte overfører konsesjonen til et aksjeselskap når denne er innvilget. Dette skjer normalt mot kontantvederlag eller ved at konsesjonen benyttes som innskutt kapital. Skatterettslig innebærer begge deler realisasjon. Det er verdt å merke seg at dersom konsesjonssøknad anses å skje som ledd i grunneiers næringsvirksomhet så kan denne virksomheten omdannes til aksjeselskap uten at det utløser beskatning. Det er imidlertid spesielle vilkår som må oppfylles for at dette skal kunne skje. Det må derfor vurderes i det enkelte tilfellet.
Der det ikke skjer skattefritt, må det fastsettes en verdi på det som overføres. Her kan det være mulig å argumentere både for at det skal skje til kostpris, dvs. til samme pris som kostnadene grunneieren har hatt med søknaden. Det kan også argumenteres med at grunneieren skal ha en viss fortjeneste. Det er kun eventuell fortjeneste som vil bli skattlagt på grunneiers hånd. Vår erfaring er at overføring fra grunneier til aksjeselskap ofte skjer til et selskap hvor grunneier er aksjonær. Evt. mottar grunneier mottar falleie fra aksjeselskapet. Ifht. aksjeloven vil overføring i slike tilfeller utløse krav om redegjørelse fra styret for det som overføres med bekreftelse fra revisor og godkjenning av generalforsamlingen i selskapet. Videre vil skattemyndighetene kunne etterspørre dokumentasjon på beregning av kostprisen, evt. forklaring på hvorfor verdien av den overførte konsesjonen er satt lik grunneiers kostpris.
Etter overføring til driftsselskapet /aksjeselskapet er det spørsmål om dette vil ha fradrag for konsesjonskostnadene. Utgangspunktet er at det kun er immaterielle rettigheter med en klar tidsbegrensning som kan avskrives. Dette ut fra en betraktning om at det kun er slike rettigheter som har et verdifall. Dersom konsesjonen ikke er tidsbegrenset vil aksjeselskapet ofte ikke ha rett til avskrivning. Dersom aksjeselskapet kun skal disponere konsesjonen i en gitt periode kan det imidlertid argumenteres med at det er adgang til å kreve avskrivninger. Vi har imidlertid erfart at skattemyndighetene vil kunne utfordre en slik avskrivning.