Pass opp for svindel

28.09.2010

En undersøkelse utført av Norges autoriserte regnskapsføreres forening (NARF) viser at viser at én av 12 bedrifter har blitt svindlet. Slike forhold avdekkes gjerne i kjølvannet av en konkurs, og kan danne grunnlag både for erstatningskrav og straffeansvar.

NARF, som har 5400 medlemmer som fører regnskap for 220 000 norske bedrifter, utførte undersøkelsen før sommeren. Slike forhold avdekkes gjerne i kjølvannet av en konkurs, og kan danne grunnlag både for erstatningskrav og straffeansvar. Økonomisk kriminalitet er ofte vanskelig å forebygge og avdekke, dels fordi den ofte utføres av ressurssterke og kompetente mennesker og dels fordi det ofte skjer gjennom kompliserte og lite gjennomsiktige strukturer. Det finnes også tilfeller hvor tilegnelsen av midler ikke skjer bevisst. Som tredjemann kan man redusere muligheten for å bli rammet.

Tapping av selskaper i forkant av konkurs:

Advokatfirmaet Grette har lang erfaring med behandling av konkursboer, og har sett mange varianter av mer eller mindre bevisste konstruksjoner for å tappe selskaper i forkant av konkursåpning – slik at noen få selskaper eller personer ender opp med verdiene, mens kreditorene sitter igjen med et tap som i mange tilfeller er på flere millioner kroner. 

Det er et generelt problem at mange selskaper driver selskapet videre til tross for at vilkårene for konkurs er til stede, og slik sett pådrar kreditorene et større tap enn nødvendig. I en del tilfeller skyldes dette uvitenhet, men i mange tilfeller spekuleres det også i forlenget drift for å unndra midler fra kreditorene og hindre at forhold som ligger tilbake i tid blir avdekket under konkursbehandlingen.

De rene tilfellene av tapping skjer ved at man selger ut eiendeler – varer, eiendom eller lignende – til underpris når man ser det er en risiko for å bli tatt under konkursbehandling. I andre tilfeller ser vi en sammenblanding av økonomi – enten mellom selskaper i samme konsern eller mellom selskapet og eiere eller styremedlemmer. Ofte er det i denne sammenheng etablert kompliserte strukturer for å skjule de reelle forhold. For eksempel ser vi ofte tilfeller av fakturering til feil selskaper, fiktiv fakturering mellom nærstående eller bekjente og transaksjoner mellom nærstående. En gjenganger i de sistnevnte tilfeller er at selskapet før konkursåpning har solgt dyre eiendommer for underpris til investeringsselskaper tilhørende eiere eller styremedlemmer. Ofte har slike salg nær sammenheng med at selskapet blir tatt under konkursbehandling.  

Advokatfirmaet Grette opplever at mange konkurstilfeller bunner i manglende innsikt og forståelse av regelverket som virksomheten plikter å følge. Men vi ser også svært mange mer eller mindre bevisste konstruksjoner, hvor man forsøker å omgå lovens begrensninger. Her synes det bare å være fantasien som setter grenser. Et klassisk eksempel – som vi også ser i andre selskaper – er den type konstruksjon som lå til grunn for Finance Credit-systemet, hvor man disponerer store lånte verdier som fordeles på et vell av selskaper med mer eller mindre like navn – og deretter flytter gjeld og aktiva etter hvert som likviditetsproblemene sprer seg i konsernet. På denne måten unndrar man verdier fra kreditorene og gjør det svært vanskelig å spore disposisjonene. Et annet eksempel fra eiendomsbransjen er tilfeller hvor selskapet inngår kjøpekontrakter for eiendom – gjerne i utlandet – og betaler ut forskudd, for så å trekke seg fra avtalen med henvisning til at det hefter mangler ved eiendommen, eller at man ikke makter å betale resten av kjøpesummen. Kontrakten blir da hevet og selskapet aksepterer at forskuddet går ”tapt”. I tilfeller hvor eiendommen befinner seg i utlandet vil ofte betalingen være utenfor skattemyndighetenes og kreditorenes kontroll. I slike tilfeller er det lett å mistenke hvitevasking, samtidig som det er vanskelig for bostyrer å vurdere realiteten i transaksjonen.  

I veldig mange tilfeller vil transaksjonene kunne omstøtes eller kreves erstattet etter reglene i dekningsloven eller aksjeloven. For konkursboet vil det imidlertid kreves store ressurser for å avdekke realitetene, ofte i tett samarbeid med en revisor.  De samme forholdene vil også kunne være straffbare og konkursboene anmelder i så fall forholdene til politiet.

 

Du trenger kvittering - kjøp av svarte tjenester kan være straffbart

Kjøp av svarte tjenester er et betydelig samfunnsproblem. Tradisjonelt har nok mange tenkt at dette først og fremst er selgers problem, noe som ikke er riktig. Bedrifter og privatpersoner som kjøper svarte varer og tjenester risikerer nemlig straff for medvirkning til skatte- og merverdiavgiftsunndragelser. I tillegg er straffenivået for slike forbrytelser betydelig skjerpet den senere tiden.  I en høyesterettsdom avsagt tidligere i år en ble en privatperson idømt 21 dagers ubetinget fengsel for kjøp av svarte tjenester fra en håndverker ved å medvirke til at håndverkeren ikke oppga et beløp på 326 000,- til beskatning.     

Vi har også sett eksempler på at merverdiavgiftssystemet har blitt utnyttet for å oppnå uberettiget merverdiavgiftsfradrag, for eksempel ved å utstede falske fakturaer med moms som senere har blitt fradragsføret i avgiftsregnskapet. Myndighetene bruker i dag store resurser på å avdekke ulike former for merverdiavgiftsbedrageri.

Et stort problem internasjonalt er organiserte ”momskaruseller”, hvor varer faktureres gjennom flere ledd i forskjellige land og i høyt tempo, utelukkende for å generere ulovlig utbytte fra momssystemet. Vi er kjent med at også norske statsborgere/virksomheter har vært delaktige i slike momskaruseller. Det er ingen grunn ti å anta at omfanget av momskaruseller vil avta i fremtiden.

 

Misbruk av lønnsgarantifondet

Under konkursbehandlinger ser vi også eksempler på mer eller mindre bevisste forsøk på misbruk av lønnsgarantiordningen. Lønnsgarantiordningen er en statsgaranti som skal sikre arbeidstakere med prioriterte lønnskrav i boet rask dekning. Noen ganger ser man imidlertid tilfeller der denne ordningen har blitt utnyttet og arbeidstakere, gjerne i samarbeid med arbeidsgiver, har forsøkt å få dekning ut over det lønnsgarantiordningen skal sikre. Det kan være tilfeller der arbeidstakerne har godtatt å jobbe videre forut for konkursåpning uten å få utbetalt lønn av arbeidsgiver, fordi de har avtalt med arbeidsgiver at lønnen skal utbetales gjennom lønnsgarantien. Det samme kan være tilfelle om arbeidstakerne etter konkursåpning og i oppsigelsestiden jobber vederlagsfritt for ny arbeidsgiver, fordi de får utbetaling i oppsigelsestiden fra lønnsgarantien. Det finnes også eksempler på at lønnen har blitt økt betydelig i tiden rett forut for konkursåpning, for sånn å gjøre lønnskravet overfør lønnsgarantiordningen større enn arbeidstakeren egentlig har krav på, eller at arbeidstakerne har blitt ansatt på et tidspunkt de vet eller burde vite at arbeidsgiver ikke kan dekke løpende lønnsforpliktelser. I slike tilfeller kan staten kreve penger utbetalt under lønnsgarantien tilbakebetalt. Misbruk, eller forsøk på misbruk, av lønnsgarantiordningen kan straffes med bøter. Dersom forholdet er alvorlig kan det også straffes som bedrageri etter straffeloven § 270.

Dette bør du som næringsdrivende sjekke før du inngår avtaler:

1.       Baser ytelsen på en skriftlig kontrakt, hvor man regulerer hva ytelsene består i, risikoovergang, betaling og betalingstidspunkt. Bruk partenes organisasjonsnummer, og sørg for at avtalen signeres av signaturberettiget i bedriften.

2.       Sjekk opp den bedriften du inngår avtalen med; herunder organisasjonsnummeret.

3.       Bruk Foretaksregisteret, eller tilsvarende utenlandsk register, for å sjekke eiere, styremedlemmer og daglig leder i det selskapet du handler med. Står disse bak mange andre selskaper? Finnes disse selskapene fortsatt? Har noen av gått konkurs, eller blitt tvangsavviklet?

4.       Sjekk om selskapet har levert årsregnskap. Dersom de ikke har gjort dette kan det være fordi regnskapet ikke ble godkjent.

5.       Sjekk i Foretaksregisteret om styremedlemmer eller revisor har trukket seg. Dersom dette har skjedd kan det være et tegn på at selskapet er eller er i ferd med å bli insolvent.

6.       Be om faktura, og la betalingene gå via bank. Ikke betal større beløp (kr. 10.000) i kontanter – be uansett alltid om kvittering.

7.       Aldri betal forskudd. Ved kjøp av fast eiendom er det vanlig å betale en liten del (10 %) av kjøpesummen forskuddsvis, men man må da sørge for at pengene går via meglers konto. Et godt prinsipp er ”pølsa mot penga” (ytelse mot ytelse).

8.       Bruk megler ved eiendomstransaksjoner. Bruk litt tid på å sjekke meglerforetaket etter de samme punkter som i denne listen.

9.       Sjekk heftelser i for eksempel varelager eller annen eiendom hos den du handler med . Dette finner du i foretaksregisteret eller i løsøreregisteret på nett. Dersom eiendelene fremstår som overbeheftet, eller det er kort vei til de er fullstendig beheftet, vil det være lite til dekning av et uprioritert pengekrav dersom selskapet går konkurs.

10.   Krev sikkerhetsstillelse fra motparten. Salgspant er enkelt å avtaleregulere. Også bankgaranti eller morselskapsgaranti er gode sikkerhetsordninger. Dette er ofte et forhandlingstema.

11.   Sjekk om selskapet er registrert i merverdiavgiftsregisteret.

12.   Dersom du inngår oppdragsavtale med utenlandsk selskap, sørg for å avtalefeste rett til å motta kopi av alle innrapporteringer til norske myndigheter, inkludert men ikke begrenset til rapportering av utenlandske arbeidstakere. Ta også dette opp med avtalemotparten dersom dere har jevnlige møter.  

13.   Be om skatteattest.

14.   Innhent kredittvurdering.

 

Artikkelen er skrevet av advokat Dag Harlem Stenersen og advokatfullmektig Marius S. Langnes.