Lettere å være gransker

Aksjelovens (og allmennaksjelovens) vilkår for å starte gransking må gi minoritetsinteresser med et reelt behov for innsyn i selskapets forhold tilgang til gransking. Dette må veies mot selskapets behov for beskyttelse mot misbruk av granskingsinstituttet. Nå kommer det nye regler.

Det foreslås flere endringer i aksjeloven og allmennaksjeloven som vil gjøre det enklere å være gransker. Etter aksjeloven og allmennaksjeloven § 5-25 første ledd kan en aksjeeier fremsette forslag om gransking av selskapets stiftelse eller nærmere angitte forhold ved forvaltningen eller regnskapene på ordinær generalforsamling eller på en ekstraordinær generalforsamling hvor det fremgår av innkallingen at sak om slik gransking skal behandles. Av bestemmelsens annet ledd følger at enhver aksjeeier innen en måned etter generalforsamlingen kan kreve at tingretten beslutter gransking dersom forslaget fikk tilslutning fra aksjeeiere som har minst ti prosent av aksjekapitalen som var representert på generalforsamlingen. I henhold til aksjelovene § 5-26 første ledd, skal tingretten ta kravet om gransking til følge om den finner at kravet har rimelig grunn.

Det foreslås å endre § 5-26 slik at det er tilstrekkelig at tingretten finner at det er sakelig grunn for å ta krav om granskning til følge. Ved å endre bestemmelsen i aksjeloven § 5-26 presiseres det at det ikke er noe krav for å åpne gransking at det må sannsynliggjøres at granskingen vil føre til at bestemte forhold avdekkes, og at minoritetens behov for innsyn i, og eventuelt behovet for en uavhengig vurdering av, selskapets forhold, kan være tilstrekkelig for å åpne gransking.

Det tas videre inn en ny lovbestemmelse, § 5-27, hvoretter granskerne gis tilgang på å innhente opplysninger også fra personer som i dag ikke har plikt til å forklare seg. Følgende personer gis etter den nye bestemmelsen en plikt til å gi granskerne opplysninger:

a)      Selskapets ledende ansatte, medlemmer av styre og bedriftsforsamling og eventuelle autoriserte regnskapsførere etter regnskapsførerloven skal på forespørsel gi granskeren alle opplysninger de er kjent med, som kan være av betydning for de temaene som granskes. Opplysningsplikten gjelder tilsvarende for personer som tidligere har hatt slike stillinger eller verv.

b)     Selskapet skal gi granskeren adgang til å foreta de undersøkelser granskeren finner nødvendig, og skal utlevere de opplysninger denne krever for utførelsen av sitt oppdrag. Krav om utlevering av opplysninger skal fremsettes skriftlig overfor selskapet, og selskapet skal gis en oppfyllelsesfrist på minst én uke. Dokumenter eller andre gjenstander som kan inneholde informasjon av betydning for granskingen, og som selskapet ved lov er pålagt å utarbeide eller oppbevare, er særlig tvangsgrunnlag etter tvangsfullbyrdelsesloven § 13-2 første ledd.

c)      Selskapets bankforbindelser skal uten hinder av taushetsplikt gi granskeren adgang til opplysninger om selskapets kundeforhold i banken.

Endringene bygger på utredningen til et lovutvalg, NOU 2008:16, som ble nedsatt bl.a. på bakgrunn av et brev fra Økokrim til Finansdepartementet i desember 2004. Brevet var basert på Økokrim sine erfaringer med blant annet  Finance Credit-saken og Sponsor Service-saken. I tillegg hadde en rekke internasjonale skandaler gitt ny kunnskap om økonomisk kriminalitet som gjorde det aktuelt å gå gjennom lovverket og eventuelt endre det slik at en kunne få en bedre foretaksstyring og hindre manipulering av finansiell informasjon. Lovutvalgets forslag gjennomfører EF-direktiv nr. 46 2006. Det gjøres også endringer i regelverket om godtgjørelsen i finansinstitusjoner, forvaltningsselskap for verdipapirfond og verdipapirforetak, reglene om forholdet mellom selskap og revisor, samt i regnskapslovens definisjon av små foretak og reglene for rapportering av transaksjoner med nærstående.

Les mer om de andre endringene:
Enklere regnskapsregler for små foretak, men strengere krav til rapportering av konserninterne transaksjoner
Godtgjørelse i finansinstitusjoner, forvaltningsselskap for verdipapirfond og verdipapirforetak
Nye regler for forholdet mellom revisor og selskapet