Grunnrenteskatt til besvær

04.11.2010

Siden kraftskattesystemet ble innført i 1997, har det skjedd flere skjerpelser av skatter og avgifter. I samme periode har kraftprisene økt slik at mange investeringer har blitt lønnsomme. Likevel motvirkes dette gjennom skatteskjerpelsene. Den mest urimelige av disse synes å være skjerpelsene i grunnrenteskatten. I det følgende gis en presentasjon av grunnrenteskatten og de utfordringer den skaper.

Hva er grunnrenteskatt?
Eiere av kraftverk skal teoretisk sett kunne oppnå en avkastning som er høyere enn normal avkastning på arbeidskraft, kapital og andre innsatsfaktorer. Bakgrunnen er at i naturbaserte næringer vil det bli tatt i bruk stadig dyrere produksjonskapasiteter. En tar i bruk de billigste produksjonskapasitetene først og de dyrere kapasitetene blir først tatt i bruk etter hvert som markedet presser prisene opp. Ved en slik prisoppgang vil de billigste kraftverkene få en avkastning utover det som er normalt i andre næringer. Denne mulige meravkastningen kalles grunnrente. Grunnrenteskatten er dermed skattlegging av denne meravkastningen. I teorien skal dette være en god skatt ved at de billigste kraftverkene får høyere skatt og de mer kostnadskrevende kraftverkene får lavere skatt. På marginen betales ingen grunnrenteskatt - altså berøres ikke investeringene i seg selv. Teoretisk sett skal derfor et kraftverks lønnsomhet ikke påvirkes av grunnrenteskatten. I et lengre perspektiv burde kapitalavkastningen i kraftsektoren være høyere enn i andre industrier – dersom teorien hadde fungert. Slik synes det ikke å ha vært. De senere årene er det imidlertid begynt å skje endringer. Som vi skal komme tilbake til synes det likevel å være avvik mellom teori og praksis.

Hvordan beregnes grunnrenteskatten?
Grunnrenteskatten beregnes med utgangspunkt i kraftverks produksjon, time for time, multiplisert med spotprisen i tilhørende time. Beregnet inntekt reduseres med driftskostnadene knyttet til kraftproduksjonen, avskrivinger og en beregnet friinntekt for å komme fram til skattegrunnlaget - netto grunnrenteinntekt. Friinntekten avhenger av en rentesats (normrente) som Finansdepartementet fastsetter for hvert år, og beregnes av den skattemessige verdien på driftsmidlene i kraftverket. Normrente fastsettes av Finansdepartementet i januar året etter inntektsåret og er for tiden 2,0.

De siste årene har grunnrenteskatten blitt strammet inn ved at risikotillegget i normrentene for beregning av friinntekt og framføring av eventuell ny, negativ grunnrenteinntekt har blitt fjernet. Grunnrenteskatten har også blitt strammet inn ved at skattesatsen har økt fra 27 % til 30 %.

Av produksjonen i kraftverk med generatorer som i inntektsåret har en samlet påstemplet merkeytelse under 5.500 kVA, fastsettes ikke grunnrenteinntekt. Dette unntaket har vist seg å få store konsekvenser.

Hva er problemet?
I teorien er grunnrenteskatten er nøytral skatt. At dette er viktig for Regjeringen fremgår blant annet i St.prp. nr. 1 (2007-2008) der det vises til at ”En riktig utformet skatt på grunnrente vil i teorien ikke påvirke kraftforetakenes investeringsbeslutninger. Dette tilsier at en i størst mulig grad bør beskatte grunnrente. For et gitt skattenivå vil det redusere behovet for vridende skatter”.

Som nevnt ovenfor har ikke norsk vannkraft vært utpreget lønnsom. Selv om dette har endret seg, har både utbyggingskostnader og kostnader i forbindelse med behandling av konsesjoner steget. Samtidig er det de elvene som er mer kompliserte å bygge ut som nå gjenstår. Fordi det er mer komplisert å bygge ut, øker utbyggingskostnadene ytterliggere. Dermed synker marginene. Denne effekten forsterkes ytterligere ved at grunnrenteskatten slår inn på kraftverk med generatorer som i inntektsåret har en samlet påstemplet merkeytelse over 5.500 kVA. Resultatet er at det dersom man planlegger utbygging av kraftverk må man være nøye med å beregne skatteeffekten. Det er lagt frem en rekke beregninger for ulike småkraftverk. Beregningene er forholdsvis entydige og viser det som har vært hevdet i flere år – for utbygger vil det være lønnsomt å redusere effekten under 5,5 MW og dermed unngå grunnrenteskatten. Alternativt må det planlagte kraftverket være så stort at effekten blir betydelig høyere. Det vil imidlertid ofte ikke være et alternativ for mange småkraftverk.

Hva er løsningen?
Selskaper som eier flere kraftverk kan motregne / samordne negativ grunnrente på et kraftverk med positiv grunnrente på et annet kraftverk. Kraftverk som eies alene har ikke denne muligheten og kan i dag vanskelig planlegge seg bort fra grunnrenteskatten. Det mest effektive skatteløsningen for mange småkraftprosjekter, synes da å være å redusere prosjektet slik at det kommer under 5,5 MW.

Deler av artikkelen har tidligere vært på trykk i Småkraftnytt nr. 3 2010.