Godtgjørelse i finansinstitusjoner, forvaltningsselskap for verdipapirfond og verdipapirforetak

De senere årene, og særlig etter den internasjonale finanskrisen, har det vært økt oppmerksomhet om betydningen av at det fastsettes regler for godtgjørelse og godtgjørelsesstrukturer i finansinstitusjoner og verdipapirforetak. Både fra Finansdepartementets side, og i debatten i Stortinget, har det blitt argumentert med at stor risikotaking antas å være en viktig årsak til finansiell ustabilitet og at godtgjørelse til ledende ansatte ofte har vært strukturert slik at den har gitt sterke insentiver til høy risiko i foretaket.

Det vedtas nå endringer i finansieringsvirksomhetsloven, lov om verdipapirfond og verdipapirhandelloven sine bestemmelser om godtgjørelse. Regelverket vil dermed omfatte finansinstitusjoner, forvaltningsselskap for verdipapirfond og verdipapirforetak.

 Finansdepartementet gis hjemmel til å utarbeide forskrift om godtgjørelse til ledende ansatte, andre ansatte og tillitsvalgte med arbeidsoppgaver av betydning for foretakets risikoeksponering og med, kontrolloppgaver. Det kan stilles krav om blant annet hvilke grupper av ansatte og tillitsvalgte i foretaket som skal omfattes av ordningen og om forholdet mellom fast godtgjørelse og prestasjonsbetinget godtgjørelse for de som omfattes. Finansdepartementet gis videre adgang til å fastsette kriterier for fastsettelse av prestasjonsbetinget godtgjørelse som bygger på en kombinasjon av resultater oppnådd over tid av den enkelte ansatte, det forretningsområdet denne er tilknyttet, og foretakets samlede resultater. Der godtgjørelsen er sammensatt kan departementet bestemme hvor stor del av en prestasjonsbetinget godtgjørelse som skal kunne bestå av aksjer, egenkapitalbevis eller rett til annen godtgjørelse som ikke utbetales kontant. Det kan også stilles krav om at slik prestasjonsbetinget godtgjørelse bare opptjenes eller utbetales når det er forsvarlig ut fra foretakets finansielle stilling, og vil bli redusert eller bortfalle dersom foretakets økonomiske stilling vesentlig forverres., evt. at garantert prestasjonsbetinget godtgjørelse kan bare benyttes i særlige tilfelle. Til slutt legges det også til grunn at departementet kan fastsette kriterier ifht. at sluttvederlag ved opphør av arbeidsforholdet skal tilpasses de resultater som er oppnådd over tid, og utformes slik at utilfredsstillende resultater ikke blir belønnet. Det sies ikke noe om hva som menes med utilfredsstillende resultater.

Finansdepartementet gis også adgang til å pålegge foretakene å offentliggjøre informasjon om foretakets godtgjørelsesordning, informasjon om hvilke forhold det skal gis opplysninger om, samt hvordan informasjonen skal offentliggjøres. Finansdepartementet kan også pålegge styret en plikt til å fastsette og regelmessig gjennomgå godtgjørelsesordningen, samt overvåke praktiseringen og virkningene av ordningen. Departementet gis videre myndighet til å pålegge endringer i godtgjørelsesordninger som ikke er i samsvar med kravene i forskriften, sette en grense for foretakets omfang av prestasjonsbetinget godtgjørelse fastsatt i prosent av nettoresultatet, og til å gi sanksjoner for overtredelse av bestemmelsene i forskriften.

Endringene bygger på utredningen til et lovutvalg, NOU 2008:16, som ble nedsatt bl.a. på bakgrunn av et brev fra Økokrim til Finansdepartementet i desember 2004. Brevet var basert på Økokrim sine erfaringer med blant annet Finance Credit-saken og Sponsor Service-saken. I tillegg hadde en rekke internasjonale skandaler gitt ny kunnskap om økonomisk kriminalitet som gjorde det aktuelt å gå gjennom lovverket og eventuelt endre det slik at en kunne få en bedre foretaksstyring og hindre manipulering av finansiell informasjon. Lovutvalgets forslag gjennomfører EF-direktiv nr. 46 2006. Det gjøres også endringer aksjelovens regler om gransking, i forholdet mellom revisor og selskapet, samt i regnskapslovens definisjon av små foretak og reglene for rapportering av transaksjoner med nærstående.

Les mer om de andre endringene:
Enklere regnskapsregler for små foretak, men strengere krav til rapportering av konserninterne transaksjoner
Lettere å være gransker
Nye regler for forholdet mellom revisor og selskapet