Kommunene kan ikke fraskrive seg ansvar for manglende vedlikehold

En ny dom fra Høyesterett innebærer at kommunale avløpsreglementet basert på Normalreglementet må endres. Reglementet inneholder en ansvarsfraskrivelse som strider med det grunnleggende eieransvaret i forurensningsloven § 24 a:

Etter forurensningsloven § 24 a er anleggseier objektivt ansvarlig for skade som et avløpsanlegg volder fordi kapasiteten ikke strekker til eller fordi vedlikeholdet har vært utilstrekkelig. I dette ligger at anleggseieren er ansvarlig for såkalt tilbakeslag i avløpsnettet uavhengig av skyld. En rekke kommuner har imidlertid i sine reglement fraskrevet seg deler av dette eieransvaret ved å innta en ansvarsbegrensning som går ut på at de hefter bare for skader oppstått ved uaktsomhet.

I den såkalte Stavanger-dommen fra 2007 (Rt. 2007 s. 431) fastslo Høyesterett enstemmig at det var adgang for kommunene til å begrense sitt ansvar etter forurensningsloven § 24 a for skader som er forårsaket av at avløpsnettet ikke har vært dimensjonert til å ta unna uvanlig store nedbørsmengder. Det følger imidlertid av dommen at slike begrensninger i konkrete tilfeller kan bli satt til side hvis de får urimelige utslag.

En ny dom avsagt av Høyesterett 18. oktober 2011 nyanserer dette bildet. Faktum i denne saken var at proppdannelser i et kommunalt avløpsnett tilhørende Alta kommune hadde gitt vannskader i kjelleren i en privatbolig. Proppdannelsen skyldtes ansamling av sand og grus i avløpsnettet, og kommunen erkjente at skaden kunne vært unngått ved tilstrekkelig vedlikehold av anlegget.

Kommunen mente å være fri for ansvar under henvisning til at skaden ikke var oppstått ved uaktsomhet eller forsett. Kommunen hadde Tilknytnings- og abonnementsbetingelsene r basert på ”Normalreglement for sanitæranlegg”, utarbeidet av Kommunenes Sentralforbund der det fremkom at ansvaret ”for ulemper eller skader hos abonnenten (herunder leieboer og lignende) eller på private sanitæranlegg som skyldes svikt i vanntilførselen eller i avløpssystemet”, ikke kan gjøres gjeldende ”med mindre svikten skyldes forsettlig eller uaktsomt forhold fra kommunens side.” 

Et flertall på tre av Høyesteretts dommere la til grunn at kommunene ikke kan fraskrive seg ansvaret etter forurensningsloven § 24 a for skader som følge av utilstrekkelig vedlikehold.  Disse la vekt på at det objektive ansvaret etter forurensningsloven § 24 a er et resultat av et bevisst lovgivervalg. Dette tilsa at ansvaret ikke kunne fravikes med mindre det forelå sterke grunner. Videre ble det tillagt vekt at abonnentenes tilknytningsplikt og kommunens rett til å kreve kostnadsdekning gjennom kloakkavgift, skapte ”en balansert modell for drift av avløpsanlegg”, og denne modellen tilsa at kommunen måtte bære ansvaret.

 Flertallet peker dessuten på at en adgang for kommunene til å fraskrive seg ansvar vil redusere det insentiv til å foreta forsvarlig vedlikehold som forurensningsloven § 24 a bærer i seg. Ansvarsfraskrivelsen kunne dermed i dette tilfellet ikke gjøres gjeldende, og kommunen måtte erstatte tapet skaden hadde forårsaket.

Mindretallet på to dommer, la til grunn at det i Stavanger-dommen var slått fast at kommunene hadde adgang til å begrense det objektive ansvaret i forurensningsloven § 24 a uavhengig av skadens årsak. De anså at det ikke var fremkommet noe siden 2007 som ga grunnlag for å fravike det resultatet Høyesterett da kom til, og som rettslivet hadde innrettet seg etter . Ut fra dette drøftet mindretallet hvorvidt den aktuelle ansvarsbegrensningen måtte settes til side som urimelig etter avtaleloven § 36, og dette ble besvart benektende.

Kommunene kan etter dette ikke begrense sitt ansvar etter forurensningsloven § 24 a for utilstrekkelig vedlikehold av avløpsnettet. Som Høyesterett slo fast i Stavanger-dommen, vil de derimot kunne begrense ansvaret i tilfeller hvor anlegget ikke er dimensjonert for uvanlig store nedbørsmengder. 

Et spørsmål som imidlertid fortsatt består ubesvart, er hvordan kommunenes ansvarsbegrensninger vil stå seg i tilfeller hvor det oppstår skade som skyldes utilstrekkelig kapasitet uten at det foreligger uvanlig store nedbørsmengder.