Lovendringer for finanssektoren
09.09.2011
Finansdepartementet la den 24.6.2011 frem forslag til endringer i flere av lovene som regulerer finansmarkedene.
I betalingssystemloven foreslås enkelte nye definisjoner, i lov om finansiell sikkerhetsstillelse foreslås det å utvide omfanget av tilgjengelig finansiell sikkerhet og i tillegg foreslås nye regler for e-pengeforetak. Endringene svarer til direktiv 2009/44/EF (endringer i finalitetsdirektivet og direktivet om finansiell sikkerhetsstillelse) og direktiv 2009/110/EF (nytt direktiv om e-pengeforetak).
Innføring av krav om verdipapiroppgjørssystemer
Betalingssystemloven skal sikre at oppgjørsavtaler som er innkommet til systemet kan gjennomføres selv om en deltaker går konkurs, uten hinder av konkurslovgivningens bestemmelser om omstøtelse og motregning. Dette reduserer systemrisikoen i betalingssystemer, og dermed også bankenes kredittrisiko.
Det foreslås enkelte nye definisjoner i betalingssystemloven, samt regler for å sikre ensartede rettsvernsakter og virkninger mellom sammenkoblede systemer. Med disse endringene vil man ta høyde for de økte antall koblinger mellom for eksempel markedsplasser og oppgjørssentraler som på grunn av økt globalisering, europeisk integrasjon og finansielle og teknologiske nyvinninger har funnet sted de siste ti årene.
De foreslåtte endringene medfører at ”samvirkende system” nå skal defineres i loven som to eller flere systemer der operatørene har gjort avtale med hverandre om utføring av oppdrag på tvers av systemene. En ordning som er innført mellom samvirkende systemer utgjør imidlertid ikke et system.
Det foreslås videre innført et krav om at verdipapiroppgjørssystemene skal ha en operatør på samme måte som internbanksystemene har, denne skal være ansvarlig for etablering og drift av systemet. Myndighetene vil da få en ansvarlig å forholde seg til.
Usikkerheten knyttet til at enkelte oppgjørssystemer har innført nattoppgjør og forholdet til når et oppdrag må anses for å ha kommet inn i systemet for å være sikret rettsvern klargjøres også med de nye endringene ved at det i systemets regler skal avklares hva som menes med virkedag.
Gjeldsfordringer som finansiell sikkerhet
Det foreslås en utvidelse av definisjonen for finansiell sikkerhet i lov om finansiell sikkerhetsstillelse til også å omfatte gjeldsfordringer, det vil si pengekrav som oppstår som følge av at en kredittinstitusjon bevilger lån. Den økende bruken av sikkerhetsstillelse for ulike transaksjoner i finansiell sektor har medført et stort behov for å finne nye egnede formuesgoder som kan benyttes som sikkerhet. Gjeldsfordringer fins det mange av og den alternative bruken er liten.
Ved en slik endring vil man øke omfanget av tilgjengelig sikkerhet. I en del europeiske land anerkjennes allerede gjeldsfordringer som finansiell sikkerhet og endringen er dermed ment å bidra til likere konkurransevilkår for kredittinstitusjoner i alle medlemslandene. Gjeldsfordringer i lovens forstand vil imidlertid begrenses til pengekrav som oppstår som følge av at en kredittinstitusjon bevilger lån til debitor som ikke er forbruker.
E-pengeforetak
Det foreslås et nytt kapittel 4c i finansieringsvirksomhetsloven med overordnede bestemmelser om e-pengeforetak. I tillegg vil det gis adgang til å gi nærmere regler i forskrift. Den gamle loven om e-pengeforetak og forskriften vil oppheves i forbindelse med de foreslåtte endringene.
Formålet med endringene er å lette tilgangen til markedet for nye e-pengeinstitusjoner. Definisjonen av e-pengeforetak gjøres teknologinøytral for å ta hensyn til den utviklingen som antas å ville finne sted. Den nye definisjonen er ment som en utvidelse ved at det ikke lenger er krav om at pengeverdien er lagret på et medium, også verdier fjernlagret på en server vil være omfattet.