Finanstilsynet skjerper grensene for markedsføring og salg av produktpakker

Finanstilsynet kunngjorde 6. september i år rundskriv 25/2011 om markedsføring og salg av produktpakker. Finanstilsynet uttaler i rundskrivet at det vil legges opp til en restriktiv praksis for håndhevelsen av regelverket rundt dette.

Rundskrivet synes å være en følge av en vurdering Finanstilsynet gjorde i juni i tilknytning til en av de størres bankenes helkundekonsept. Tilsynet så det da slik at bankens helkundekonsept var i strid med forbudet mot produktpakker i finansieringsvirksomhetsloven og tilhørende forskrift. I denne forbindelse uttalte konstituert finanstilsynsdirektør Emil R. Steffensen at beslutningen var prinsipiell og vil omfatte alle andre aktører med tilsvarende praksis.

Finansieringsinstitusjoners adgang til å tilby produktpakker reguleres i finansieringsvirksomhetsloven § 2-14 og tilhørende forskrift (produktpakkeforskriften). En finansinstitusjon har etter denne loven ikke adgang til å tilby en tjeneste på betingelse av at kunden samtidig skaffer seg en annen tjeneste eller innrømme en kunde særlig gunstige vilkår på betingelse av at kunden kjøper en annen tjeneste.

Formålet med disse reglene er å legge forholdene til rette for konkurranse mellom finansinstitusjonene ved å hindre at finansinstitusjoner med et bredt spekter av produkter avgrenser konkurransen ved å koble sine kunder til totalpakker, samt å gjøre det enklere for kundene å orientere seg i markedet, skriver tilsynet i nytt rundskriv.

Det er imidlertid gjort unntak der det foreligger en tilknytning mellom flere tjenester, slik at bruk av én tjeneste forutsetter bruk av en annen tjeneste.

Det er også gjort unntak der samlet tilbud av flere tjenester gir kunden særlig gunstige vilkår dersom dette er begrunnet med kostnadsbesparelser. Det må imidlertid trekkes en grense mellom de innsparingene som kvalifiserer for unntak, og de som ikke gjør det. Finanstilsynet forutsetter i tillegg at det må være en rimelig sammenheng mellom kostnadsinnsparingene som kvalifiserer til unntak, og de gunstige vilkårene som tilbys.

Finanstilsynet skrev i tilknytning til vurderingen tidligere i sommer at: ”Helkundekonseptet krever at kunden for å få boliglån blant annet må ha lønnskonto i banken. Dette er tjenester hvor det etter Finanstilsynets vurdering til en viss grad kan anses å foreligge en tilknytning mellom tjenestene”.

Finanstilsynet kunne imidlertid ikke se at det å forutsette at kunden må ha verdipapirfond og forsikringstjenester i samme konsern kan begrunnes i at tjenestene er tilknyttet hverandre. Forbudet mot produktpakker i finansieringsvirksomhetsloven brytes altså ved kryssalg av verdipapirfonds- og forsikringsprodukter fra ulike selskaper i konsernet. Det er dermed etter tilsynets oppfatning blant annet ikke lenger adgang til å koble bank og forsikring sammen.

Dersom en finansinstitusjon ønsker å gjøre unntaket om kostnadsbesparelser i forskriften gjeldende, vil institusjonen bli bedt om å beskrive hvilke kostnads-besparelser som følger av kombinasjonen av tjenester i de produktpakkene som tilbys og de gunstige vilkårene, skriver Finanstilsynet i rundskrivet. Finansinstitusjonen må i tillegg kunne dokumentere at produktpakken ikke kommer i konflikt med forbudet mot kryssubsidiering i lov om finansieringsvirksomhet § 2a-8, skrives det videre.