Nytt gruppefritak for vertikale avtaler

22.04.2010

Den 20. april 2010 vedtok Europakommisjonen en ny Gruppefritaksforordning for vertikale konkurransebegrensninger, og tilhørende retningslinjer. Det nye regelverk vil fra 1. juni 2010 erstatte den gamle forordning 2790/1999 som ble innført med virkning fra 2000. Gruppefritaket gjelder avtaler mellom produsenter, grossister og forhandlere av varer og tjenester. Det meste er uforandret, men innføring av en største markedsandel (30 %) også på kjøpersiden vil innsnevre gruppefritakets anvendelse og stille næringslivet overfor nye utfordringer. På den annen side gir de nye retningslinjene nyttige avklaringer om grensene mellom aktive og passive salg på nettet, som har betydning for adgangen til å avtale begrensninger uten å falle utenfor gruppefritaket.

Prinsippene uendret
Kravet om at kjøperens markedsandel ikke må overstige 30 % er nytt. Det vil begrense gruppefritakets anvendelse og stille næringslivet overfor nye utfordringer. Prinsippene er ellers de samme som tidligere: distribusjons- og salgsavtaler som oppfyller vilkårene i forordningen er automatisk unntatt. Avtaler som ikke oppfyller vilkårene for gruppefritak må vurderes enkeltvis, og kan eventuelt falle utenfor forbudet mot konkurransebegrensende avtaler i EU-traktatens art. 101(1), eller være unntatt etter reglene om individuelle unntak i art. 101(3).

Det som er nytt er at reglene reflekterer at kjøpermakt både i engros- og detaljhandelen har fått økt oppmerksomhet og at Internett fremstår som en svært viktig distribusjonskanal.

Nytt: terskelverdi for kjøpers markedsandel
Mens det tidligere ble lagt vekt på selgerens markedsandel alene, er det nå et ytterligere vilkår for at en avtale skal falle under gruppefritaket at kjøperens markedsandel ikke er større enn 30 %. Kjøperens markedsandel er andelen, i form av omsetning, av de totale kjøp av det relevante produkt eller den relevante tjeneste. At selger eller kjøper eller begge har en markedsandel som er høyere enn terskelverdiene, betyr ikke at avtalen er ulovlig, men at det må vurderes om den innholder konkurransebegrensende vilkår, og i så fall om disse kan forsvares.

Guidelines
Retningslinjene gir veiledning om hvordan en del viktige forhold skal bedømmes, i avtaler som ikke faller inn under gruppefritaksforordningen.

Avklaring av grenser mellom aktive og passive salg ved markedsføring på nettet
For internettsalg avklarer retningslinjene at det er adgang til å avtale forbud mot bruk av uoppfordrede e-postmeldinger, og mot aktiv etablering av kontakt ved online annonsering som er særlig rettet mot bestemte kunder eller kundegrupper. Det er også adgang til å avtale at forhandleren ikke skal ha rett til å betale for at søkemotorer eller leverandører av ”online advertising” skal vise reklamebudskap spesielt til potensielle kunder i bestemte geografiske områder. Det er nå avklart at alt dette anses som former for aktiv markedsføring utenfor forhandlerens tildelte område som det kan avtales forbud mot uten dermed automatisk å falle utenfor gruppefritaket.

Tilsvarende klargjør retningslinjene at bl.a. følgende ikke kan avtales, fordi det vil legge begrensninger på såkalte passive salg utenfor eget område: begrensninger med hensyn til språkvalgene på en nettside, automatisk omdirigering til annet nettsted av kunder som forsøker å handle utenfor eget område, blokkering av betalinger foretatt med utenlandsk kredittkort og et to-prissystem der prisene på varer og tjenester er høyere dersom de kjøpes over nettet (med unntak).

Selektive eller eksklusive distribusjonssystemer
Retningslinjene innholder også avklaringer av spørsmål knyttet til internettsalg og selektive distribusjonssystemer, som f eks adgangen til å sette krav til nettsteders design, leveringstider og ettersalgsservice, såfremt tilsvarende krav stilles til forhandlerens fysiske utsalgssted. Kun dersom det foreligger objektive grunner knyttet til helse og sikkerhet, og leverandøren selv avstår fra internettsalg kan han forby forhandlerne å selge over nettet.

Fastsettelse av videresalgspris
Dette har tradisjonelt vært ansett som ubetinget konkurransebegrensende og diskvalifiserende. Retningslinjene som nå er offentliggjort gir imidlertid uttrykk for en noe mindre avvisende innstilling til å vurdere effektivitetsgevinster ved fastsettelse av videresalgspris, f eks ved introduksjon av et nytt produkt og som et insentiv for forhandlerne til å øke etterspørselen i markedet og ivareta leverandørens interesser. Mulige effektivitetsgevinster vil i så fall bli vurdert i forbindelse med spørsmål om individuelt fritak etter traktatens art. 101(3).

Ikrafttredelse
De nye reglene trer i kraft fra 1. juni 2010, likevel slik at eksisterende avtaler som oppfyller vilkårene for gruppeunntak etter forordning 2790/1999 har en overgangperiode på ett år, til 31. mai 2011, for å gjøre de endringer som er nødvendige for å bli omfattet av gruppeunntaket.

Hva bør din virksomhet gjøre?
Skal din virksomhet inngå nye vertikale avtaler som vil kunne være omfattet av EUs konkurranserett, er det viktig å vurdere avtalen – før den inngås – i forhold til de nye EU-reglene. Også avtaler inngått mellom norske og utenlandske virksomheter og avtaler mellom norske parter kan være omfattet av EUs konkurranseregler.

Har din virksomhet i dag avtaler som er omfattet av det gamle gruppefritaket for vertikale avtaler, bør det innen 31. mai 2011 gjøres en gjennomgang av avtalens vilkår for å se om noe må endres for ikke å falle ut av gruppefritaket, eller for å kunne få et individuelt fritak. Særlig kan det være grunn til å gjøre en nærmere vurdering av kjøperens markedsandel.

Forordningen finner du her
Guidelines finner du her

Har du noen spørsmål om gruppefritakene eller andre konkurranserettslige spørsmål, ta kontakt med Amund Brede Svendsen eller Jarle Roar Sæbø.