Fra 100 m² til 100 Mbps
08.03.2010
Europakommisjonen har publisert et forslag til nye retningslinjer for konkurranserettslige regler om vertikale begrensninger. For første gang omtaler retningslinjene de særlige konkurranserettslige problemstillinger som oppstår i forbindelse med salg av varer og tjenester på Internett. De nye retningslinjene vil bidra til avklaring av en rettslig usikkerhet som har skapt uforutsigbarhet for enkelte aktører. I det følgende omtaler vi et utvalg av temaer retningslinjene behandler.
Retningslinjene gjelder altså kun vertikale avtaler. Begrepet ”vertikale avtaler” omfatter avtaler mellom aktører på ulike nivåer i distribusjonskjeden, for eksempel en produsent og en distributør. Retningslinjene gjelder altså ikke ”horisontale avtaler”, dvs. avtaler mellom aktører på samme nivå i distribusjonskjeden (konkurrenter).
Adgangen til å begrense aktivt og passivt salg
Sentralt i forslaget er Kommisjonens behandling av adgangen en produsent har til å begrense distribusjonsnettverkets handlefrihet, særlig når det gjelder tildeling av eksklusive salgsområder. I denne sammenheng er det en viktig sondring mellom aktivt og passivt salg. Dette skyldes at konkurranseretten i større grad tillater at en produsent begrenser distributørens aktive salg, mens begrensninger i retten til passivt salg derimot vil være i strid med forbudet mot konkurransebegrensende samarbeid. En produsent kan dermed tildele detaljister et eksklusivt salgsområde og forby detaljisten å drive aktivt salg til kunder utenfor området, men han vil ikke kunne forby detaljisten å gjennomføre et passivt salg. Med begrepet ”aktivt salg” menes salg hvor en distributør aktivt markedsfører sine produkter eller tjenester ved hjelp av oppsøkende virksomhet og annen markedsføring overfor den enkelte kunde eller kundegruppe. ”Passivt salg” innebærer på den annen side at en distributør mottar henvendelser fra individuelle kunder uten at dette er foranlediget av distributørens aktiviteter overfor denne kunden. Internett utfordrer den tradisjonelle sondringen mellom aktivt og passivt salg, siden tilbud og etterspørsel skjer uavhengig av hvor selger og kjøper befinner seg. I tillegg kommer at markedsføring på Internett kan treffe kunder i helt andre regioner enn distributørens tildelte geografiske område, og dermed oppstår eksempelvis spørsmålet om markedsføring på et .no-domene kan anses som aktiv markedsføring utenfor Norge. Det kanskje mest sentrale i utkastet til nye retningslinjer, er Kommisjonens forslag om at såkalte ”generelle reklamer eller salgsfremstød” på Internett, ikke skal anses som aktivt salg selv om reklamen kan nås av kunder utenfor annonsørens tildelte område. Dette forutsetter imidlertid at reklamen er en ”rimelig” måte å nå kundene innenfor annonsørens område. Etter Kommisjonens oppfatning vil vilkåret om rimelighet være oppfylt hvis reklamen ville være lønnsom selv om den ikke hadde nådd kunder utenfor forhandlerens eksklusive område. Videre, og noe kontroversielt, foreslås det at språkvalgene på en nettside ”normalt” ikke skal ha betydning for om salget skal anses aktivt eller passivt. Dette innebærer at selv om eksempelvis http://www.komplett.no oversetter og tilbyr hele sin hjemmeside på finsk, så innebærer ikke dette nødvendigvis at siden utgjør aktiv markedsføring mot Finland. Det er blitt hevdet at dersom forslaget blir en realitet, vil for eksempel en PC-produsent som ønsker at hans produkter skal selges gjennom en norsk nettbutikk i Norge og en annen distributør i Finland, ikke lovlig kunne nekte at den norske nettbutikken i realiteten også henvender seg til finske kunder. Mindre kontroversielt er Kommisjonens forslag om at en distributør ikke lovlig skal kunne pålegges å omdirigere nettkunder som handler utenfor eget territorium, eller å avvise utenlandske kredittkort. Videre foreslås det blant annet at en distributør ikke skal pålegges begrensninger av hvor stor del av videresalget som kan gjøres over Internett, og han kan heller ikke avkreves høyere pris for produkter ment for videresalg online.
Adgangen til å kreve fysiske butikker og forby internettsalg
I noen tilfeller vil markedspenetrasjon og opprettholdelse av merkegjenkjenning blant annet være avhengig av at merket også tilbys i fysiske butikker. Enkelte produkter, eksempelvis skjorter og andre klesplagg, vil vanskeligere kunne opprettholde markedsandeler dersom de kun selges på Internett. I noen sammenhenger har man derfor ansett at de rene nettbutikker snylter på innsatsen til aktører som bærer kostnaden ved å opprettholde fysiske butikker (”the freerider problem”). Dermed oppstår spørsmålet om eksempelvis en produsent kan kreve at detaljisten også driver en fysisk butikk i tillegg til at varene selges på Internett (”brick before click”). Kommisjonen fastslår at dette vil kunne være forenlig med konkurranseretten. Kommisjonen uttaler at et direkte forbud mot internettsalg under særlige omstendigheter kan være objektivt nødvendig, og således ikke være i strid med forbudet mot konkurransebegrensende samarbeid. Dette må imidlertid sees som et snevert unntak, hvilket illustreres av Kommisjonens eksempel på slik objektiv nødvendighet, nemlig hvor en produsent av hensyn til helse eller sikkerhet må overholde offentlige begrensninger mht salg av farlige stoffer.
Mer informasjon om dette finnes på EUs side her. Se "Draft Commission Notice - Guidelines on Vertical Restraints".
Artikkelen er skrevet av Jarle Roar Sæbø og Thomas Flo Haugaard