Senterpartiets nye ”firkløver” – en logo til besvær
09.12.2010
Senterpartiet lanserte denne uken en ny og mer moderne utgave av sin tradisjonelle firkløverlogo, og dette har skapt en storm av reaksjoner fra så vel designere som botanikere. Logoen er basert på et fotografi som er funnet på nettstedet photobucket.com, uten at Senterpartiet har brakt på det rene hvem som har rettighetene til fotografiet. Senterpartiet hevder at det er uproblematisk å bruke fotografiet på denne måten fordi det ligger på flere ”frie” bildebaser på internett. Spørsmålet vi stiller oss er om Senterpartiet kan ha trukket forhastede slutninger.
Fotografier er vernet etter åndsverkloven. Hvor omfattende vernet er kommer an på om fotografiet er et fotografisk verk som oppfyller åndsverklovens krav til verkshøyde, eller ”bare” et fotografisk bilde. Idet åndsverkloven gir mange av de samme rettigheter til den alminnelige fotograf som til opphavsmannen til et fotografisk verk, er det for de fleste praktiske formål ikke nødvendig å avgjøre om et fotografi faller inn under den ene eller den andre kategorien (en praktisk viktig forskjell er imidlertid at fotografiske bilder, i motsetning til fotografiske verk, er vernet i Norge kun dersom fotografen kommer fra Norge eller fra et EU-/EØS-land). Fotografen har i begge tilfelle en enerett til å fremstille eksemplar av fotografiet, være seg i opprinnelig eller endret form, og å gjøre fotografiet tilgjengelig for allmennheten. Å publisere for eksempel partiprogrammer, brosjyremateriell eller internettsider med en logo basert på et fotografi vil være noe som faller inn under eneretten.
For å kunne bruke et fotografi i en logo, slik Senterpartiet har gjort, må man derfor ha samtykke fra fotografen eller den fotografen har overdratt sine rettigheter til. Samtykke kan gis uttrykkelig, gjennom en avtale med den som ønsker å bruke bildet, eller mer implisitt, eksempelvis ved at et fotografi med rettighetshaverens samtykke er lagt ut på internett på en slik måte at det er gitt samtykke til bruken.
Ved tolkning av avtaler på opphavsrettens område gjelder det opphavsrettslige spesialitetsprinsipp: Et samtykke til bruk rekker ikke lengre enn det samtykket gir klar og sikker dekning for. Selv om et fotografi er lagt ut på internett med rettighetshavers samtykke, er det ikke dermed sagt at enhver står fritt til å bruke fotografiet på enhver måte. En rettighetshaver vil typisk ha gitt samtykke til ikke-kommersiell bruk, men ikke til kommersiell bruk. Rettighetshaver eventuelt også kan ha gitt samtykke til bruk under forutsetning av at han blir navngitt. Bruk utover dette krever da eksplisitt samtykke fra rettighetshaver. Bruk i reklame eller i politisk virksomhet vil ofte være ekstra betenkelig med mindre det aktuelle samtykket gir klar og sikker dekning for slik bruk.
Et kjent eksempel på at rettigheter ikke har gått tapt er at rettighetshaveren til det berømte fotografiet av Che Guevara, som har vært brukt mer eller mindre fritt siden 1960-tallet, i 2001 fikk medhold i at bruken av fotografiet i en engelsk reklame for Smirnoff vodka var en opphavsrettskrenkelse. Det samme skjedde i 2003 da fotografiet ble brukt i en fransk reklame for ”Reportere uten grenser”, som var kritisk til det kommunistiske styret på Cuba.
Ved opplasting av fotografier til photobucket.com aksepteres nettstedets alminnelige ”terms of use”, som inneholder et vidtgående samtykke til bruk av fotografiet. Vilkårene inneholder videre en bestemmelse der den som laster opp innestår for at vedkommende er innehaver av rettighetene til fotografiet. Skulle det imidlertid vise seg at vedkommende mangler slik rett, fordi fotografiet for eksempel er kopiert fra en annen nettside med andre ”terms of use”, spiller det ingen rolle hva vilkårene på photobucket.com sier. Ingen kan overdra større rettigheter enn vedkommende selv innehar. I tilfellet med Senterpartiets nye logo synes det uklart om det faktisk er gitt noe samtykke fra den reelle rettighetshaveren, og i så fall hvor langt dette samtykket rekker.
Selv om rettighetshaver anses å ha samtykket til bruk av fotografiet, stilles det likevel visse krav til hvordan slik bruk skal skje. Fotografen kan ikke på generell basis fraskrive seg sine såkalte ideelle rettigheter. Blant disse rettigheter ligger navngivelsesretten – en rett til å bli navngitt ved bruk av fotografiet ”slik god skikk tilsier”. Denne retten gjelder selv om fotografen har sagt fra seg eneretten til den økonomiske utnyttelsen av fotografiet.
Videre gir åndsverkloven fotografen en respektrett for de fotografier han produserer. I dette ligger blant annet at fotografiet ikke kan brukes i en sammenheng som krenker opphavsmannens anseelse eller egenart. Bruk av fotografier i reklamesammenheng vil ofte være en slik krenkelse, fordi fotografen risikerer å bli forbundet med varer, tjenester eller synspunkter vedkommende verken ønsker å bli identifisert med eller innestår for. Bruk av fotografier i forbindelse med et politisk parti vil i denne sammenheng kunne være spesielt ømtålig, idet slik bruk kan innebære en stor fare for at fotografen assosieres med partiets politiske standpunkter.
Et klart råd til alle som ønsker å bruke andres fotografier, enten i en logo for et politisk parti eller på annen måte, er derfor først å forsikre seg om at man har fått et samtykke som omfatter den påtenkte bruken, og samtidig at samtykket er gitt av innehaveren av rettighetene til det aktuelle fotografiet.