Europakommisjonen med nye retningslinjer (”guidelines”) for vurdering av horisontalt samarbeid og nye gruppefritak for FoU- og spesialiseringsavtaler
11.01.2011
Den 14. desember 2010 trådte Europakommisjonens reviderte retningslinjer om horisontalt samarbeid (dvs samarbeid mellom konkurrenter) i kraft, mens det fra 1. januar 2011 gjelder nye gruppefritaksforordninger for FoU-avtaler (dvs forsknings- og utviklingsavtaler) og spesialiseringsavtaler.
Nedenfor omtaler vi de viktigste nyhetene i retningslinjene og gruppefritakene.
Link til utførlig artikkel finner du her.
Nye retningslinjer om informasjonsutveksling
I de nye retningslinjene gis det for første gang veiledning om hvordan man skal vurdere informasjonsutveksling mellom konkurrenter. Retningslinjene skal gi holdepunkter for vurdering og avklaring av hvilke typer informasjonsutveksling som vil bli ansett som akseptable, og hvilke som ikke vil være det.
Som et utgangspunkt slås det fast at det så å si alltid vil bli ansett som en alvorlig konkurransebegrensning dersom konkurrenter utveksler informasjon om sine individuelle hensikter og planer om påtenkte priser eller volumer.
Der informasjonsutvekslingen ikke så lett lar seg henføre til den ovennevnte kategorien, må det vurderes hvilken virkning den vil ha for konkurransen. En slik virkningsvurdering må gjøres på bakgrunn av de økonomiske forholdene i de relevante markedene og karakteren av den informasjonen som utveksles.
I retningslinjene klargjøres det at informasjonsutveksling mellom konkurrenter vil være særlig problematisk i markeder preget av høy gjennomsiktighet og hvor varene som omsettes har ensartede prisstrukturer. Videre har det betydning om markedene kun har et fåtall aktører med liknende kostnader og driftsopplegg, og om de er stabile. Informasjonsutveksling mellom konkurrenter i markeder med alle disse særtrekkene vil normalt måtte anses som konkurransebegrensende.
Enkelte forhold ved informasjonsutvekslingen vil kunne øke faren for brudd på forbudet mot konkurransebegrensende avtaler. Dreier det seg om strategisk informasjon, f eks om priser, rabatter, endringer i priser og rabatter, kundelister, produksjonskostnader, volumer, omsetning, investeringer eller teknologi, er faren overhengende. Det samme gjelder der de samarbeidende konkurrentene har en tilstrekkelig stor samlet markedsandel, der informasjon utveksles ofte, der informasjonen ikke er allment tilgjengelig, og der det forhold at det skjer informasjonsutvikling ikke er allment tilgjengelig.
Nye retningslinjer om standardiseringsavtaler
Retningslinjene om standardiseringsavtaler har gjennomgått vesentlige endringer i forhold til de tidligere gjeldende retningslinjer. På dette området tar retningslinjene sikte på å skape en såkalt ”safe harbour” for standardiseringsavtaler som oppfyller visse krav, og som i så fall vil være lovlige, samtidig som det stilles opp kriterier for vurdering av slike avtaler som ikke faller innenfor ”safe harbour”.
Retningslinjene omfatter ikke bare de egentlige standardiseringsavtaler, dvs avtaler som fastsetter kvalitetskrav eller tekniske krav for produkter, produksjonsprosesser og tjenester, men også standardvilkår eller -betingelser som stiller opp standardiserte salgs- eller kjøpsvilkår som skal gjelde mellom konkurrenter og forbrukere av substituerbare varer, dvs varer i konkurranse med hverandre. Begge typer avtaler går, på visse vilkår, klar av forbudet mot konkurransebegrensende samarbeid, forutsatt at de ikke har virkning for de konkurrerende foretakenes priser eller andre markedsstrategiske forhold.
Gruppefritakene for FoU-avtaler og spesialiseringsavtaler
Gruppefritaket for FoU-avtaler gjelder for visse avtaler mellom to eller flere foretak om vilkårene for felles forskning og utvikling og/eller felles utnyttelse av resultater av felles FoU. En viktig nyhet er at gruppefritak nå også er tilgjengelig for avtaler om såkalt ”betalt forskning”, der en part betaler for FoU’en mens en eller flere andre utfører den. En annen nyhet er at adgangen til felles utnyttelse av FoU-resultater er utvidet.
Det nye gruppefritaket for spesialiseringsavtaler inneholder ingen endringer av betydning, og vilkårene for fritak er de samme som tidligere.
Overgangsbestemmelser
Begge gruppefritaksforordningene har overgangsbestemmelser. Disse bestemmelsene innebærer at avtaler som allerede var i kraft 31. desember 2010, og som oppfyller vilkårene etter de dagjeldende gruppefritakene, vil gå klar av forbudet i EU-traktaten artikkel 101 nr 1/EØS-avtalen artikkel 53 nr 1 inntil 31. desember 2012, selv om vilkårene for fritak ikke skulle være oppfylt etter de nye gruppefritakene.
I praksis betyr dette at FoU-avtaler og spesialiseringsavtaler inngått 1. januar 2011 eller senere må overholde de nye reglene allerede nå, mens avtaler inngått før dette tidspunktet må gjennomgås og eventuelt endres, for å sikre at de er omfattet av de endrede gruppefritakene. Fristen for å gjennomføre slike endringer er 1. januar 2013.
De nye retningslinjene finner du her.
Det nye gruppefritaket for FoU-avtaler finner du her.
Det nye gruppefritaket for spesialiseringsavtaler finner du her.